Irja (34) fødte på et lite sykehus: – Det beste valget jeg kunne ha tatt

5 hours ago 3

For Irja Skabo (34) var ro og trygghet avgjørende for en god fødselsopplevelse på Kongsvinger sykehus.
Kongsvinger sykehus scorer jevnt over høyt på kvinnenes opplevelser med både fødsels- og barselomsorgen, ifølge Helsedirektoratets brukerundersøkelse.
Skabo og samboeren fikk bli så lenge de ønsket på eget rom på sykehuset.
Moderne, medisinsk hjelp og få ha partner tilstede, var viktig for Skabo gjennom fødselen.

– At jeg valgte å føde på et lite sykehus og få moderne, medisinsk hjelp førte til en fantastisk fødeopplevelse.

Det sier Irja Linderud Skabo (34) fra Råholt til VG.

I februar 2024 fødte hun sitt første barn, på Akershus Universitetssykehus, avdeling Kongsvinger.

Det er et mindre sykehus med to fødestuer og 1–2 fødsler i døgnet.

– Ro og trygghet er ordene jeg vil beskrive opplevelsen med. Det unner jeg alle fødende kvinner å oppleve, sier Skabo.

Mindre fødestuer scorer høyt

De små sykehusene og fødestuene scorer jevnt over høyt på kvinnenes opplevelser med både fødsels- og barselomsorgen, viser den store brukerundersøkelsen om fødselsomsorgen som Helsedirektoratet nylig la frem.

Kongsvinger sykehus, som har rundt 550 fødsler i året, scorer over snittet i hele Helse Sør-Øst på alle parameterne som måles ved føde- og barselavdelingene.

De over 130 kvinnene som har svart om sine erfaringer med å få barn på det lille sykehuset, gir spesielt høy score på spørsmål om hvordan partneren deres ble møtt og om partner fikk være der om det var ønsket deres.

Dette er undersøkelsen

Den nasjonale brukererfaringsundersøkelsen for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er gjennomført av Helsedirektoratet.
Over 13.000 kvinner over 18 år fra hele Norge har svart på undersøkelsen, og disse har alle født barn ved en offentlig fødeinstitusjon mellom august 2024 og februar 2025.
Av undersøkelsen kommer det frem at kvinner er aller mest fornøyd med svangerskapskontroll og oppfølging hos jordmor før fødsel.

Andre hovedfunn viser:

83 prosent av de spurte er i svært stor grad eller i stor grad tilfredse med tjenestene i svangerskapsomsorgen.
85 prosent av de spurte er i svært stor grad eller i stor grad tilfredse med tjenesten de fikk under fødsel.
72 prosent av de spurte er fornøyde med barseloppholdet på sykehus.
88 prosent av de spurte er i svært stor grad eller i stor grad tilfredse med tilbudet de fikk på helsestasjonen etter fødsel, altså oppfølgingen etter at de er kommet hjem fra sykehuset.

Kilde: Helsedirektoratet.

– «Bli så lenge dere vil»

Det er også tilfelle for Skabo og samboeren hennes, Håvard Kummen.

Da de ankom sykehuset fikk de sitt eget rom der de kunne overnatte. Der ble de værende i seks dager.

– «Bli så lenge dere vil», sa de. For et opplegg! sier hun og utdyper:

– Jeg klarer ikke engang å se for meg hvordan det ville vært å ikke ha samboeren min til stede hele oppholdet. Man er i den mest sårbare fasen man som kvinne noensinne vil oppleve – og når jeg leser og hører om kvinner som må se sin fødepartner reise hjem i denne prosessen blir jeg fortvilet på deres vegne.

Hvis du kunne velge, ville du ha valgt en mindre eller større fødeavdeling å føde på?

aEn mindre fødeavdelingbEn større fødeavdelingcUsikker

– Hele veien en positiv tone

Hun sier det var en enorm trygghet å ha partner som en støttespiller på sykehuset gjennom fødselen, som først ble satt igang med ballong.

Skabo fikk også CTG, som ble plassert rundt magen.

Viktigheten av å få moderne, medisinsk hjelp har jeg reflektert mye over i ettertid, sier hun.

20 minutter inn i igangsettingen, sto nemlig fem ansatte, deriblant lege og jordmødre på rommet til Skabo, og forklarte at ballongen måtte tas ut igjen ettersom babyens puls sank til et faretruende nivå.

– To jordmødre jobbet raskt med dette, mens en tredje hadde fullt fokus på å snakke med meg og forklare hva som skjedde. Jeg fikk høre at dersom pulsen ikke gikk opp raskt etter at ballongen var fjernet, ville det bli keisersnitt, sier hun, og legger til:

– Men det var hele veien en positiv tone. «Hvis det blir keisersnitt, så får du møte datteren din i løpet av en halvtime! Tenk, så hyggelig det blir å se henne». Jeg ble selv med på denne positive tankegangen, selv om jeg ønsket en vanlig fødsel.

Fulgte med sammen med jordmor

Etter at ballongen var tatt ut, satt jordmor igjen og pratet med Skabo og samboeren. De ble beroliget og fulgte sammen med på CTG.

Pulsen til babyen i magen gikk heldigvis oppover og oppover, og keisersnitt ble til slutt avlyst.

Deretter gikk timene uten at fødselen startet av seg selv, men Skabo var sliten og fikk gå og legge seg med samboeren.

Først dagen etter gikk vannet - og fødselen var i gang.

– Da det etter hvert bare var minutter mellom riene, ville jeg gjerne ha smertelindring. Da måtte jeg vente litt på lystgass, ettersom det var tre fødende kvinner samtidig på avdelingen, og de andre to var i gang med fødsel. Det ble egentlig den eneste utfordringen jeg møtte ved å føde på et lite sykehus, som kun har to fødestuer.

Men Skabo følte likevel at hun var under oppsyn av jordmødrene. Og hun følte seg også lyttet til da hun etter hvert fikk kraftigere rier.

– Stormriene tok meg, og jeg fikk epidural på 7 centimeters åpning. Her får mange «nei», men de så jeg trengte en pause. Jeg var nesten i søvn, og imens ble baby monitorovervåket. Resten av fødselen gikk kjempefint. Jeg trengte litt drypp for å komme i gang igjen, og ba om at de begynte med mikrodoser, så jeg ikke havnet i styrtfødsel. Ikke noe problem, sa jordmoren. Det fungerte kjempebra.

– En helt egen, trygg ro

Skabo sier hun gjennom hele fødselen opplevde å bli møtt med ro, og at hun ble inkludert i avgjørelsene som ble tatt av helsepersonellet på fødestuen. Hun opplevde også å få god og tilstrekkelig informasjon om hvordan fødselen og medikaliseringen skulle foregå.

– Det var en så behagelig atmosfære der samarbeidet mellom jordmor, meg og samboeren min var det eneste fokuset. Ikke noe stress, og ingen nye ansikter ut og inn av rommet. En helt egen, trygg ro jeg sjeldent har opplevd, sier hun, og legger til:

– Det var ingen spørsmål som var dumme. De tok seg tid, selv når de sto i hektiske situasjoner med de andre fødende. Selv om vi så leger og jordmødre løpe i gangen og hørte alarmer, kom de innom rommet en kort tur og betrygget oss om at de var tilbake så snart de kunne.

Skabo og samboeren fikk også en samtale med en jordmor i etterkant av fødselen.

– Hun satt sammen med oss i 45 minutter og snakket oss gjennom fødselen, lyttet, stilte spørsmål og tok seg tid til oss.

Tok valget basert på andres erfaringer

34-åringen sier hun hadde valget mellom å føde på den større fødeavdelingen på Ahus, som ligger nærmere der hun bor. Men at hun basert på erfaringer fra andre, valgte Kongsvinger.

– Jeg har snakket mye med venninner og slektninger som har født på forskjellige sykehus og kunne fortelle om hvordan det var. Jeg vet det hadde gått helt fint å føde på Ahus, og om det hadde vært behov for å dra dit hadde det ikke vært langt unna. Men jeg har også hørt om kvinner som ikke får ha partner til stede, eller som blir sendt hjem med ballong, for eksempel. Jeg fikk inntrykk av at de følte seg veldig alene, og at fødselen virket hektisk. At det ikke alltid er er plass, eller tid til de fødende.

Skabo sier hun unner andre kvinner å ha en like god fødselsopplevelse som henne selv. Hun viser til at Ahus Nordbyhagen har et godt fødetilbud med mange fødsler hvert døgn og nyfødtintensiv avdeling.

Men Skabo mener det er viktig å også bevare de mindre sykehusene og fødestuene.

– De mindre fødestedene er truet av nedleggelser hele tiden, ofte på grunn av økonomi. Men vi må tenke i et større, samfunnsøkonomisk bilde også. Om man får en negativ fødeopplevelse kan det også koste samfunnet penger, dersom kvinner trenger sykemelding, terapi eller annen hjelp etter fødsel.

Her ser du hvordan Kongsvinger scorer på en skala fra 0–100 på parameterne Helsedirektoratet har målt for fødsel og barsel sammenlignet med snittet for sykehusene som ligger under samme foretak, Helse Sør-Øst:

Read Entire Article