– Hvilken side av historien vil Norge stå på? Vil dere stå ved det iranske folket som kjemper for frihet, eller fordømme dem som tar grep for å sikre iranerne muligheten?
Det spør Israels chargé d'affaires i Norge, Eytan Halon, i et intervju med NRK.
Han leder den israelske ambassaden i Oslo etter at ambassadør Avi Nir-Feldklein ble kalt hjem til Israel i protest mot Norges anerkjennelse av Palestina i mai 2024.
Og selv om diplomaten kun har vært på plass i Norge i knapt et halvt år, reagerer han på norske myndigheters retorikk.
At Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) gikk ut i helgen og kritiserte USA og Israels angrep mot Iran som folkerettsstridig, synes han ikke noe om.
– Folkeretten krever ikke at missilene allerede er på vei mot deg før du tar grep, sier Halon.
– Utenriksministerens uttalelse var basert på at Iran ikke utgjør en akutt trussel. Men en akutt trussel er ikke når Iran allerede har et atomvåpen som peker mot Israel, sier han.
Mener angrep ikke var i tråd med folkeretten
Det var tidlig lørdag morgen at de første meldingene om eksplosjoner i Iran tikket inn. Da hadde USA og Israel gjort alvor av truslene mot erkefienden, som de hevder jobber for å anskaffe seg atomvåpen.
Irans øverste leder Ali Khamenei ble drept, og det iranske regimet svarte med missilangrep mot Israel og flere amerikanske militærbaser i Midtøsten. Også andre land i regionen ble rammet.
– Angrepet beskrives av Israel som et forebyggende angrep, men er ikke i tråd med folkeretten. Forebyggende angrep krever en umiddelbart forestående trussel, sa utenriksminister Eide lørdag.
Selv om han sa seg enig i at det er avgjørende å hindre at Iran får anledning til å utvikle atomvåpen, oppfordret han partene til tilbakeholdenhet og til å finne diplomatiske løsninger på konflikten.
– Jeg er dypt bekymret for at vi nå får en ny, omfattende krig i Midtøsten, sa utenriksministeren.
NRK har vært i kontakt med Utenriksdepartementet mandag for å få en kommentar til kritikken fra Israels ambassade. UD viser til uttalelsene Eide ga i helgen, og sier de står fast på de vurderingene som ble gjort da.
Ber Norge være tydelige
Israelske Halon mener den norske reaksjonen skilte seg fra flertallet:
– Omtrent alle europeiske land støttet at USA og Israel tok grep for å forsvare seg mot denne eksistensielle trusselen fra Iran. Men Norges respons har alltid skilt seg ut. Det er skuffende.
– Norge må være tydelige på at Israel og USA tar nødvendige grep for å hindre verdens farligste regime i å få verdens farligste våpen.
– Det har vært meldinger om at Israel angrep en jenteskole i Iran. Stemmer det?
– Jeg har ingen informasjon om det. Jeg forstår at relevante myndigheter sjekker om det var et slikt angrep, men i mellomtiden må vi være skeptiske. Vi bør ikke stole blankt på Iran.
– Mener Israel at angrepet mot Iran var i henhold til folkeretten?
– Angrepet er i henhold til folkeretten. Det er en fremmed og eksistensiell trussel mot mitt land.
– Ingen land bør måtte vente på at dem som ønsker dem vondt, skal få anskaffe seg atomvåpen før de kan handle. Det er ikke mulig. Vi måtte handle nå.
I tiden før angrepene har USA og Iran vært i flere forhandlingsrunder om det iranske atomprogrammet, men samtalene har foreløpig ikke ført fram.
USA krever blant annet full stans av Irans anrikning av uran. Frykten er at et atombevæpnet Iran vil true Israels eksistens og utløse et farlig våpenkappløp i Midtøsten.
Det var tidligere en atomavtale mellom Iran og flere av verdens stormakter, men den gikk i vasken da president Donald Trump ensidig trakk USA ut av avtalen i 2018.
Regimeendring ikke målet
Halon fremholder at Israels mål med angrepene mot Iran ikke er et regimeskifte, selv om han beskriver dagens situasjon som en «gylden mulighet» for det iranske folket.
– Ingen vil gråte hvis det iranske folket klarer å styrte dette forferdelige regimet som har gjort livene deres forferdelige i nesten 50 år. Men det er iranerne som må gjøre det, sier han.
– Vår krig er ikke med det iranske folket. Vår krig er med det nåværende regimet i Teheran, som har terrorisert både sine egne og folk i Midtøsten og hele verden, legger han til.
Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast:
Publisert 02.03.2026, kl. 21.58
English (US)