«Ja, ho var jo en kjempe­anset­telse for bedrif­ten!»

De er i førti–femtiåra, snakker litt om trening og planer for helga før samtalen dreier over på jobb. Han ene forteller: «De ansatte ei seks måneder etter meg. De siste årene har hun hatt flere permisjoner. Og nå skal hun liksom tilbake i jobb med flere barn under skolealder. Ja, så ho var jo en KJEMPEANSETTELSE for bedriften!» Himling med øynene.

Jeg møter blikket til en av de andre som står vendt mot meg i midtgangen. Han trekker på munnviken i et slags smil, tror jeg? Kanskje litt unnskyldende, tør jeg håpe? Kanskje han ser at jeg reiser med datteren min. Hun går i tiende klasse, har gode karakterer og fast deltidsjobb. Hun har framtidsplaner og drømmer om en god jobb og egen familie. Blikket hans viker unna. Ingen av de andre sier noe.

Ingen sier: «Med et stabilt parforhold, høy utdannelse og fast jobb er det fantastisk at hun får barn» – barn som statistisk sett sannsynligvis vil ha en god oppvekst, få god utdannelse og gode jobber. Kanskje nettopp denne kvinnens barn vil være helsepersonellet som skifter på forretningsmennene når de havner på sykehjem?

Ingen sier: «Jeg skulle ønske vi menn kunne overta svangerskap, fødsel, amming, nattevåk og barseltid!»

Ingen sier: «Tenk at vi er så heldige å få en ansatt med en sånn gjennomføringsevne! Har man små barn kan man tenke utenfor boksen, finne løsninger på det meste og få oppgavene gjort – uansett!»

Ingen spør: «Hva er alternativet? Skal vi ha et arbeidsliv uten kvinner, eller skal vi slutte å få barn?»

Ingen sier: «Tenk at vi har et velferdssamfunn hvor fellesskapet investerer i permisjonsordninger som sikrer vår felles framtid.»

Politikerne snakker om at vi må få flere barn. Det er ikke så rart at kvinner ikke føder flere barn når det er dette som er virkeligheten, det er dette de møter ved kaffemaskinen, det er sånn de blir baksnakket av kollegaer som himler med øynene, det er sånn de blir tatt imot etter å ha født framtidens skattebetalere.

Kjære småbarnsmor tilbake i jobb: Gå på jobb med rett rygg og hevet hode – for deg selv, for dine drømmer og planer, for utdannelsen du har tatt og for alt du har gjort for å komme dit du er i dag. Gå på jobb for barna dine, for datteren min, for alle oss som ser deg. Takk for jobben du gjør.