Jakten på den røde linjen

Dypt inne i en tett skog har Svein Ivar Larsstuen funnet seg et høydedrag, der han skuer ut fra. Ikke langt unna smeller det. Stridsvogner er i buldrende bevegelse.

Soldater på øving. Slik det skal være når Larsstuen er i felt.

I sine omtrent 20 år i Forsvaret har garnisonssjefen på Setermoen alltid vært forberedt på at krigen kan komme.

Nå har den kommet nærmere enn på lenge.

Ikke bare truer Russland. Også USA, som både vurderer å forlate Nato og truer med å overta Grønland.

Men i denne enorme skogen får amerikanske styrker likevel trene.

– Her tilrettelegger vi for øvingsaktiviteter, og støtter opp under avdelinger. Både norske og allierte, forteller Larsstuen.

Denne våren trener US Marines ved Setermoen i Bardu i Troms. I tettstedet kan man høre amerikanske stemmer, samtidig som USA kriger i Midtøsten, og Trump truer med «å utslette en sivilisasjon» i Iran.

Verden er snudd på hodet under Trump. Enkelte mener presidenten har gått bananas, samtidig som amerikanerne har tilgang på stadig flere såkalte omforente områder. Her trener de på norsk jord, og utplasserer personell og materiell.

Som om ingen ting har skjedd.

I dette området i Indre Troms kan amerikanerne boltre seg fritt.

Området er om lag 160 kvadratkilometer. Det vil si cirka like stort som Liechtenstein.

..Eller nesten tre ganger Manhattan.

Men finnes det egentlig en grense for hva vi er villige til å akseptere fra en alliert før det som av enkelte omtales som baseavtalen sies opp? Og er det mulig å komme til et punkt der Europa, og ikke USA, sier at nok er nok?

Ekspertene er delt i synet på hvor både Norge og Natos røde linje overfor USA faktisk går.

– Nato råtner som en fisk

Enn så lenge er det god stemning i det omforente området i Bardu.

– Vi merker ingen forskjell på aktiviteten ute i skytefeltet. Det er «business as usual», sier Larsstuen.

Under en halv times kjøring fra Setermoen, inne på Rusta leir på Bardufoss, møter vi Lars Strøm. Kommunikasjonssjefen i Hæren forteller om et samarbeid med USA som på ingen måte er blitt dårligere med årene.

– Forholdet til våre militære kollegaer har blitt bare bedre og bedre de siste årene. Det har skjedd som en konsekvens av at vi utvikler felles forsvarsplaner. Dette skyldes igjen at vi har felles sikkerhetspolitiske interesser i nordområdene, sier han.

Iver B. Neumann er ikke overrasket. Han er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.

Neumann viser til at på den militære bakken hører man stadig at ting fungerer helt som normalt. Både i Europa og USA. Det samme gjelder i Natos hovedkvarter.

Alt er som før.

– Vi snakker ikke om at ting råtner ved rot. Vi snakker om at det råtner fra hodet og ned. Nato råtner som en fisk, sier han.

Njord Wegge, professor i statsvitenskap ved Krigsskolen, beskriver det slik.

– Så fort man kommer under det politiske nivået, så er det et veldig godt samarbeid med USA.

– Ville ikke skjedd i dag

Norge har gitt stadig mer plass med militære fasiliteter til USA. Dette har Norge gjort samtidig med MAGA-bevegelsens fremvekst i USA, men mens Joe Biden var president.

Det startet med fire omforente områder, som Stortinget vedtok i 2022. To år senere ble de fire til 12.

I Bardu kan USA boltre seg på et område nesten tre ganger så stort som Manhattan. Det dreier seg om 160 kvadratkilometer med skog og fjell, der omtrent 30 mil med traséer og veier slynger seg.

Ordføreren i Bardu, Toralf Heimdal (Sp), har ikke noe imot hverken Forsvaret, Nato eller amerikanske soldater.

Han ønsker dem velkommen til Bardu.

– Men en ting er helt sikkert. Hadde denne avtalen blitt presentert i dag, med Trump-administrasjonen, så hadde den aldri blitt godkjent av Stortinget, sier han.

– Hvordan kan du være så skråsikker på det?

– Med de signalene Trump har gitt om å forlate Nato og invadere Grønland, ville det ikke vært politisk rom for å inngå en slik strategisk avtale mellom to land. Det ville aldri Stortinget gått med på.

Natos røde linje

Men hvor langt kan egentlig USA tøye strikken? Før nok er nok?

Tidligere toppdiplomat Kai Eide mener det for Europa handler om å komme til et punkt der fellesskapet med USA påfører oss større skade enn nytte.

– Europeerne kan føle at forholdet blir mer en belastning enn en gevinst, sier Eide.

Han synes det er vanskelig å sette fingeren nøyaktig på hvor den røde linjen går. Men om hvorvidt den transatlantiske alliansen med USA har livets rett, mener han ikke bare er opp til USA.

– En klar rød linje vil variere fra land til land. Men det er åpenbart at europeisk allierte ikke vil sitte stille og akseptere hva som helst fra Trump, sier Eide.

Professor i historie ved UiO, Hilde Henriksen Waage, ser ikke noen klare scenarioer der Nato bryter med USA. Det samme gjelder Norge og avtalen om forsvarssamarbeid.

– Jeg tror ikke grensen går ved bruk av atomvåpen i Midtøsten. Jeg tror heller ikke den går ved at USA prøver å overta Grønland. Jeg tror Norge ville gått inn og hjulpet Danmark, men likevel ikke brutt med USA, sier hun.

– Et brudd ville vært å si at den dagen Russland forsøker å ta Finnmark, så vil vi ikke ha hjelp fra USA.

– Spikeren i kista for Nato

Iver B. Neumann ser imidlertid en grense. Den grensa ser han omtrent 1300 kilometer fra Norges vestligste punkt, Vardetangen.

En amerikansk invasjonen av Grønland.

Neumann begrunner dette med at Nato er bygget på et felles verdigrunnlag, som han mener Trump nå har lagt til side.

Han viser til at dette har satt Europa i en skvis, som europeiske ledere har løst ved å si at man støtter opp om folkeretten, samtidig som man ikke har vært klar til å fordømme det Trump gjør.

– Det ble det slutt på med Grønland. Da fikk man en situasjon der flere europeiske ledere, først og fremst Macron, stilte opp for Danmark. Det var et klart vendepunkt, og jeg tror det vendepunktet står fortsatt. Dersom USA skulle ta Grønland, er det spikeren i kista for Nato, sier Neumann.

Det samme gjelder den norske avtalen med USA.

– Dersom vi svikter Danmark, så svikter vi oss selv som demokrati, sier han.

Elgen og Walle

Europa er inne i sitt femte år med fullskala krig i øst. Siden 2021 har amerikanske personell til stede på Setermoen økt fra 750 til 1200.

Norge har forpliktet seg til å ikke la andre land ha baser på norsk jord, og den amerikanske tilstedeværelsen er ikke permanent.

I de omforente områdene kan likevel amerikanerne søke om å bygge, og de har også rett til å utøve myndighet på norsk jord. Blant annet ved å straffeforfølge egne soldater. Men de kan også utøve sikkerhetstiltak overfor norske borgere.

I Salangsdalen i Bardu ligger en del av det omforente området. En bratt grusvei snirkler seg opp gjennom denne delen av skogen. Her krever tre sterke herrer alle sin soleklare rett.

Elgen, Forsvaret og Leiv-Bjørn Walle.

En del av det omforente området i Bardu er nemlig privat grunn. Med glimt i øyet forteller grunneier Walle at dialogen mellom ham, elgen og Forsvaret går godt.

– Også elgen trives, sier han.

Han lever godt med at amerikanske soldater øver på hans private grunn.

– Men det er litt spesielt når man hører at den politiske administrasjonen i USA ønsker å forlate Nato, sier Walle.

– Hvem vil kaste ut amerikanerne?

Professoren ved Krigsskolen, Njord Wegge, kan vanskelig se for seg at Norge skal være i fremste rekke i å konfrontere Trumps USA.

– Med tanke på baseavtalen, hvem vil kaste ut amerikanerne når vi har en aggressiv stormakt rett ved vår grense, spør Wegge.

Likevel mener han at det finnes en rød linje.

– Jeg tror at hvis amerikanerne hadde angrepet Grønland med makt, og fysisk tatt over kontrollen, og mennesker hadde blitt drept, da tror jeg vi hadde tatt en runde i tenkeboksen.

– I tillegg til å øke forsvarsbudsjettet med nok en dobling, sier Wegge.

Professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved UiT, Gunhild Gjørv, mener også Grønland vil være en rød linje for Europa.

Men ikke bare det.

– Bruk av atomvåpen i Midtøsten ville krysset en terskel ikke engang Russland har krysset til nå. Det ville endret situasjonen i verden tvert. Europa ville reagert sterkt, og jeg kan vanskelig se for meg at Nato hadde overlevd, sier hun.

Iver B. Neumann er ikke like sikker.

– Amerikansk bruk av atomvåpen ville vært en ekstrem belastning for Nato. Om det hadde vært nok til at europeerne satte strek, er jeg faktisk usikker på.

Svarer ikke på spørsmål

Til denne saken har NRK bedt regjeringen om kommentar til ekspertenes synspunkt på Europa og Norges røde linje, og om avtalen med USA er noe man ville stemt for i Stortinget i dag.

Statssekretær Eivind Vad Petersson svarer ikke på disse spørsmålene, men viser til at all amerikansk bruk av de omforente områdene skal skje i samråd med norske myndigheter.

– USA opptrer med respekt for norske synspunkter og forholder seg lojalt til tilleggsavtalens rammer for forsvarssamarbeidet, skriver han.

– Norge og USA har tradisjon for å bli enige om gode løsninger og rammer for amerikansk militær aktivitet i Norge.

– Alt har en overgang

Bardu har en lang historie som forsvarskommune, og grunneieren i Salangsdalen, Leif-Bjørn Walle, beskriver seg selv som en tilhenger av Forsvaret.

Rolig vandrer han frem og tilbake mellom bommen og Forsvarets varslingsskilt, på eiendommen hans.

Walle forteller at han merker lite forskjell etter at Stortinget vedtok å gjøre eiendommen hans til et omforent område for to år siden.

Men som andre bardudøler merker likevel Walle at verden der ute er i endring.

Han sier USA, Nato og amerikanske soldater er en «snakkis» i lokalsamfunnet.

– De fleste får med seg nyheter. Men jeg tenker at enn så lenge så er USA fortsatt med i Nato. Og så tenker jeg at alt har en overgang. Også valg av amerikanske presidenter.