Jakter rasister på sosiale medier: – Hadde ikke likt å bli hengt ut selv

3 hours ago 2

– Jeg har måttet bli flinkere på å forberede meg mentalt på at jeg sannsynligvis vil få hets og rasisme hvis jeg gjør meg synlig, sier 20 år gamle Naomi Medina Fadlabi Scharling.

Scharling er i dag frilans hiphop-danser og samfunnsdebattant, men veien inn i offentligheten har ikke vært enkel.

Som 18-åring la Scharling ut en Tiktok-video hvor hun tilsynelatende feiret Irans rakettangrep på Israel.

– Jeg trodde det var åpenbart at det var satire, men det lå samtidig en kritikk av Israel der i bunn, erkjenner hun.

– Jeg hadde bare noen få følgere og trodde ikke noen kom til å bry seg om lille meg.

Videoen hennes ble imidlertid tolket som hyllest av drap på sivile av Tiktok-profilen Sebastian Brevik – også kjent som «Barisbrevik».

For sine flere hundre tusen følgere, anklaget Brevik henne for å hylle drap på sivile.

Da Scharling prøvde å rette opp inntrykket i en ny video, merket hun at det hjalp lite. Hun hadde ikke samme rekkevidde som Brevik.

Kommentarfeltet hennes ble raskt fylt opp med hat og rasisme.

Naomi Medina Fadlabi Scharling må stadig vekk rense kommentarfeltene sine.

– Jeg ble redd. Hetsen kom ikke bare i kommentarfeltene. Jeg begynte også å få drapstrusler fra anonyme profiler på melding, sier Scharling.

TV 2 har vært i kontakt med Sebastian Brevik. Han avviser å ha gjort noe kritikkverdig. Han ønsker ikke på kommentere hetsen Scharling forteller at hun opplevde, etter at han kritiserte henne på Tiktok. Brevik mener det er «latterlig» at TV 2 lager journalistikk på teamet.

Advarer mot varig stempling av unge

Debatten om uthenging av unge på nett har skutt fart etter at Frp-politiker og leder av justiskomiteen på Stortinget, Jon Helgheim, delte et usladdet bilde av en voldshendelse i Bergen 17. mai på Facebook.

I innlegget knytter han voldshandlingen til de mistenktes etnisitet og innvandrerbakgrunn.

Bildedelingen har i ettertid ført til at de mistenkte guttene har blitt identifisert og mottatt drapstrusler. Også en plakat med guttenes navn og adresser ble hengt opp flere steder i Bergen.

En av de fornærmede har siden anmeldt Helgheim.

Kripos har tidligere uttrykt bekymring for en økning de siste årene i folk som driver med det de kaller «borgervernslignende atferd».

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men advarer også mot denne typen selvjustis.

– Å henge ut folk på nett og gjøre medmennesker sårbare for vold og dårlige handlinger, er ikke bra, uansett.

– Problemet er at det er altfor mye som tillates på nett, som vi ikke ville tillatt ellers, sier Støre.

Også medieviter Gunnar Bodahl-Johansen mener det er urovekkende at sosiale medier blir brukt som en offentlig gapestokk.

– Unge mennesker bør slippe å få et vedvarende stempel på seg som pøbler. Vi er tjent med at folk får sjansen til å endre seg, sier han.

Henger ut haterne

En av de som henger ut unge på sosiale medier er jurist og samfunnsdebattant Jørgen Riis-Gjertsen, kjent som «ikke_stresse».

Han har sett seg lei av all hetsingen på sosiale medier.

– Det er fatshaming (hets av overvektige, red.anm.), rasisme, sexisme og homofobi, uten konsekvenser for de som utsetter andre for det, sier han.

Riis-Gjertsen mener det er et paradoks at lovverket i stor grad tillater at folk hetses på nett.

Han har derfor inntatt rollen som en slags vokter.

Riis-Gjertsen ringer opp og konfronterer hetserne. Han tar det opp på video og deler det med sine over 58.000 følgere på Instagram.

– Det hender jeg får vondt av enkelte av guttene, men jeg har mer sympati for dem de utsetter for hets, sier Riis-Gjertsen og forsvarer uthengingen:

– Hvis de beklager, tar jeg alltid ned innlegget. At det ikke er så mange av dem som gjør det, er et valg de selv har tatt.

I kjølvannet har Riis-Gjertsen også selv havnet i søkelyset for uttalelser han kom med da han var yngre. På X – tidligere Twitter – var blant annet flere av innleggene han skrev eller republiserte rasistiske og mobbende overfor overvektige.

Riis-Gjertsen sier han la seg flat med en gang han ble konfrontert med de gamle innleggene.

– Jeg hadde ikke likt om noen hang meg ut, erkjenner han.

– Men jeg skulle ønske at noen sa tydelig ifra til meg. Jeg mener det fortsatt er riktig å la ytringene til de som hetser, og i tillegg ikke vil beklage for det, bli synliggjort i offentligheten.

Redd for at det går i feil retning

Scharling er glad Riis-Gjertsen bruker plattformen sin for å hjelpe minoriteter som henne. Hun skulle samtidig ønske det ikke var nødvendig.

– Jeg er mye mer forsiktig nå enn jeg var før. Jeg vet at jeg utsetter meg selv for fare hver gang jeg deltar i debatt og at for hver kamp jeg velger å ta, må jeg også ta en rasismekamp på siden.

Read Entire Article