Jeg elsker deg, Nicolai Tangen! Jeg vil ha en sesong 2 av «Oljefondet».

Jeg elsker deg, Nicolai Tangen! Jeg vil ha en sesong 2, skriver Gunn-Helen Øye. Bildet viser fem av de ansatte i Oljefondet som serien følger. Fra venstre: Vaishali Lara Kathuria, Nicolai Tangen, Grete B. Starheim, Emil Framnes og Haakon Husøy. Foto: The Oslo Company, NRK/NTB

Jeg kan sove godt om natten fordi Super-Tangen og teamet hans passer på pengene våre.

Jeg er en slave av anmeldelser. Filmer som får terningkast 4, er et tja – jeg ser bare filmer med femmere og seksere. Helt til jeg så dokumentarserien «Oljefondet» på NRK.

Kanskje jeg er en underernært nerd for å selv vurdere om noe er bra eller dårlig. Gi meg en terning – så skal jeg tørre å kaste den selv. Men tør jeg stole på meg selv? En kveld begynte jeg å se på «Oljefondet». Den fikk terningkast 2 i Aftenpostens anmeldelse og «stakkars Tangen».

Wow! En dokumentasjon som både er en krim og alvorlig – lærerik – varm og med innsikt om den finansielle verden jeg ikke vanker i.

Har jeg missa noe her? Tør jeg si at dette var bra? Jeg sier ikke «stakkars Tangen», men roper et høyt hurra! Jeg elsker deg, Tangen! Jeg vil ha en sesong 2.

Hvordan går det med han som drømmer om å bli porteføljeansvarlig? Hva hvis han andre taper 100 millioner kroner? Hva om man vinner 400 millioner kroner? Store tall og store følelser. Fint at de har en idrettspsykolog som kan gi både trøst og råd til både skiløpere og aksjejegere.

Jeg blir ydmyk over de folkene vi følger i serien. «Det er våre sparepenger», sier de alle helt oppriktig. Jeg tror dem. Jeg kan sove godt om natten fordi Super-Tangen og teamet hans passer på pengene våre – ikke bare for meg, men for barna mine – og ikke minst mine barnebarn.

Gunn-Helen Øye

Sosialantropolog og forfatter