Jeg er 21 år og skal arve Trumps kaos

3 days ago 6

I to år bar jeg Forsvarets uniform med en grunnleggende overbevisning: At freden i nord hvilte på norsk forsvarsevne og en bunnsolid transatlantisk lojalitet.

Som student i industriell økonomi og teknologiledelse (IndØk) ved NTNU ser jeg nå hvordan Donald Trump er i ferd med å sette fyr på selve grunnmuren som har sikret global handel og stabilitet siden 1945.

Vi står ikke bare overfor en sikkerhetspolitisk krise, men en lederstil som opererer i et rettsvakuum – drevet av narsissisme og en total forakt for internasjonale forpliktelser.

Les også: Trump: -En hel sivilisasjon vil dø i natt

Putins våteste drøm

Under den kalde krigen var det utenkelig at en amerikansk president ville så tvil om NATO-traktatens Artikkel 5. Selv under de mest anspente periodene med Reagan eller Kennedy, var prinsippet om «én for alle, alle for én» hellig.

Når Donald Trump truer med å trekke USA ut av NATO, eller sier han vil «oppmuntre» Russland til å gjøre hva de vil med land som ikke bidrar nok, begår han ikke bare en retorisk glipp.

Han handler direkte i tråd med det sovjetiske og russiske ledere har drømt om i 75 år:

Å splitte det transatlantiske samholdet.

For Norge er dette eksistensielt.

Bare 100 kilometer fra vår grense ligger et russisk atombombearsenal. Disse våpnene peker ikke mot oss, men mot USA.

Uten en troverdig amerikansk sikkerhetsgaranti blir vi stående alene med ansvaret for å vokte en av verdens farligste grenser.

Ved å så tvil om USAs vilje til å forsvare sine allierte, gir Trump i praksis Putin grønt lys til å flytte sin militære bastion lenger vestover på bekostning av norsk suverenitet.

Han gjør vår viktigste garantist til vår største sikkerhetsrisiko, og gambler med freden i Arktis for å tilfredsstille sin egen isolasjonistiske agenda.

Historien gjentar seg

Vi må lære av historien, for vi har sett dette før.

Ved å bruke tollmurer som politisk utpressing demonterer Trump den liberale verdensordenen. På 1930-tallet bidro isolasjonisme og handelskriger til den store depresjonen og banet vei for andre verdenskrig.

Historien har lært oss at proteksjonisme ikke beskytter, det lammer.

Når verdens største økonomi ledes av en mann som opererer utenfor lovverket, skapes en uforutsigbarhet som kveler den innovasjonen og stabiliteten min generasjon er avhengig av.

Dette er et direkte angrep på folkeretten. Trump ønsker seg tilbake til en verden der «den sterkeste rett» trumfer internasjonale avtaler.

Ved å blokkere domstolene i WTO og lamme FNs evne til å løse globale kriser, raderer han ut de sikkerhetsventilene små stater er helt avhengige av.

Enten det gjelder hans hodeløse eskalering mot Iran i januar, eller de absurde truslene om å annektere Grønland, er budskapet det samme:

Regler gjelder bare for de svake.

Det er dypt urovekkende å se en leder som ignorerer diplomatiske spilleregler, polariserer sitt eget folk til randen av borgerkrig, samtidig som han flørter med de samme autoritære kreftene Forsvaret har som mål å avskrekke.

Bør Norge stole på USA som alliert?

aJabNeicUsikker

Veien videre

Dette handler om mer enn politisk uenighet, det handler om et fundamentalt moralsk og institusjonelt forfall. Når vi ser fremveksten av «No Kings»-bevegelsen i USA, er det et varsko om at selve rettsstaten er under angrep fra innsiden.

Vi ser konturene av et lederskap som setter personlig makt over lov og orden, og en president som hyller diktatorer fremfor demokratiske ledere.

Jeg frykter oppriktig at den rettsbaserte verdensordenen slik vi kjenner den er i ferd med å kollapse.

En småstat som Norge er avhengig av en alliert som styres av prinsipper vi kan stole på, ikke av en mann som setter sine personlige vendettaer over loven.

Hva gjør vi når vi ikke lenger kan stole blindt på USA?

Canadas statsminister, Mark Carney, holdt en tale under World Economic Forum i vinter som gir oss et svar.

Han mener vi står midt i et historisk brudd i verdensordenen.

Vi kan ikke lenger basere oss på kortsiktige avtaler og ren egeninteresse, men må bygge en ny modell basert på gjensidighet og sterke verdiallianser.

Hvis USA trekker seg bort, må vi i Norge finne nye partnere. Vi må styrke samarbeidet i Norden og se mot land som Canada for å skape en blokk som er sterk nok til å stå imot stormaktspress.

For oss betyr dette at vi må tørre å ta de vanskelige debattene – enten det gjelder et tettere forsvarssamarbeid eller et dypere politisk felleskap med Europa gjennom EU.

Det er lett å føle avmakt når man ser over Atlanteren, men vi må ikke la avmakten bli til apati.

Som 21-åring tilhører jeg generasjonen som skal bære kostnadene av dagens sikkerhetspolitiske havari, og som må forvalte ruinene hvis de internasjonale institusjonene kollapser.

Som samfunnsborgere er vi pliktige til å forsvare sannheten, alliansene og de institusjonene som holder oss trygge.

Vi må engasjere oss i de politiske partiene og ta plass i samfunnsdebatten.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article