Jeg er dypt bekymret for utviklingen av vår akademiske kultur

Etter professor Glenn Diesens opptreden i NRK Debatten nylig skriver 37 ansatte ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i et debattinnlegg i Aftenposten at de støtter akademisk ytringsfrihet, men at dette også innebærer «ytringsansvar».

Som kollega av både Diesen og de 37 stusser jeg over tre forhold:

1. De 37 støtter ytringsfrihet i teorien, men innsnevrer den i praksis gjennom uspesifikk kritikk og moralsk posisjonering.
2. De ønsker å utfordre etablerte narrativer, men reagerer sterkt når én professor faktisk gjør nettopp det. Slik mister vi dialog, kritisk tenkning og analytisk nysgjerrighet.
3. Når 37 universitetsansatte offentlig tar avstand fra én kollegas «politiske holdninger» uten faglig begrunnelse, flyttes fokuset fra sak til person. Å markere avstand uten argumenter bærer preg av moralsk posisjonering, ikke prinsippfasthet.

Jeg er dypt bekymret for utviklingen av vår akademiske kultur. Hvis vi ikke kan møte uenighet med nysgjerrighet, men i stedet reagerer med moralsk distansering, har vi forlatt vår rolle. Kanskje er vår viktigste oppgave å forsøke å forstå mer, også når det kjennes ubehagelig.

Kan dette være vårt felles mål?