Jeg er en sengeliggende palliativ pasient i dødens venteværelse. Her er min appell.

Jeg er en sengeliggende palliativ pasient i dødens venteværelse. Her er min appell.

Ethvert liv har eksistensberettigelse og livsverdi uansett hvor lite som er igjen av det, fysisk og psykisk, mener innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Aftenposten gjengir 17. juni en appell Rikke de Lange holdt foran Stortinget for å legalisere aktiv dødshjelp. Jeg er en sengeliggende palliativ pasient i dødens venteværelse. Her er min appell.

I likhet med Rikke de Lange ville vi begge være overkvalifisert til aktiv dødshjelp i land der dette er legalisert. Likevel er jeg en like sterk prinsipiell motstander av å legalisere aktiv dødshjelp som jeg er motstander av dødsstraff.

Nå er det ikke som i gamle dager forbudt å ta livet av seg selv. Man kan også nekte livsforlengende helsehjelp. I pasient- og brukerrettighetsloven står det: «En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling.» Dette vil legene respektere.

Ethvert liv har eksistensberettigelse og livsverdi uansett hvor lite som er igjen av det, fysisk og psykisk. Vi avliver ikke alvorlig syke mennesker som vi avliver alvorlig syke dyr.

Alt under adamseplet mitt tilhører restavfallet, men jeg forakter ikke min egen svakhet. Aktiv dødshjelp er forakt for menneskelivets svakhet. Det er ikke mulig å krenke et menneskes verdighet mer enn ved å ta livet av det. At dødshjelp skulle være en samfunnsmessig plikt, mener jeg er en egoistisk tankegang.