Jeg er fri fra Elon Musk

Familie og venner veddet på at jeg kom til å kjøpe ny bil før vinteren var over. De tok feil, skriver innleggsforfatteren. Foto: Olav Olsen

Jeg har ikke mistet friheten ved å selge bilen. Jeg har fått mer av den.

Hans-Petter Nygård-Hansen er kommunikasjonsrådgiver, foredragsholder og gründer.

For snart ett år siden solgte jeg min Tesla Model X. Ikke for å bli syklist. Ikke for å bli bilmotstander. Men fordi bilen i praksis var blitt en dyr parkeringsplass på fire hjul.

Før kostet bilen meg over 10.000 kroner i måneden. Billån, forsikring, service, parkering, lading, dekk, fast plass og verditap. Alt for en bil som for det meste sto stille. Det siste året har mine samlede bilutgifter endt på litt over 20.000 kroner. Når jeg virkelig trenger bil, bruker jeg Hyre. Som regel til jobb, når tog eller fly ikke passer. Eller når jeg skal til foreldrene mine i Sandefjord eller opp på hytta på Tempelseter.

Resten av tiden går jeg.

Jeg flyttet til Frogner for halvannet år siden. Det gjør selvsagt regnestykket enklere. Kiwi ligger 200 meter unna. Favorittbilen min fra Hyre, en liten VW ID. 3, står omtrent like nær. Barna er ute av huset. Jeg har først og fremst meg selv å tenke på. Dette er ikke en livsstil alle kan kopiere.

Men flere kan kanskje prøve litt av den.

Jeg går til trening. Jeg går til møter hvis de er innenfor en radius på åtte kilometer. Jeg går når andre kanskje ville brukt elsparkesykkel, trikk, taxi eller bil. Ikke alltid fordi det er mest effektivt. Men fordi det gjør noe med hodet. Og kroppen.

Forfatteren Erling Kagge har skrevet klokt om det å gå som en måte å tenke bedre på. Det har jeg begynt å forstå både fysisk og intellektuelt.

Familie og venner veddet på at jeg kom til å kjøpe ny bil før vinteren var over. De tok feil.

Det er mye å irritere seg over i Oslo-trafikken. Biler som støyer. Elsparkesykler som dukker opp fra ingensteds. Syklister som tror rødt lys er en anbefaling. For min del handlet det også om ubehaget ved å kjøre rundt i en bil fra Elon Musk. En gal mann jeg ikke lenger ønsker å identifisere meg med. Likevel er dette først og fremst en gladsak.

Jeg har ikke mistet friheten ved å selge bilen. Jeg har fått mer av den. Mindre gjeld. Mindre stress. Bedre helse. Færre bekymringer. Og langt flere skritt.

Noen ganger ligger friheten ikke i å eie mer. Den ligger i å slippe.