Jeg er lei av at livet mitt fortsatt diskuteres som om det er et politisk spørsmål

Jeg er lei av at voksne mennesker bruker tid og krefter på å kjempe mot et flagg i skolegården. Lei av at noen ønsker å fjerne markeringer som for mange barn kan bety forskjellen på skam og stolthet. Forskjellen på å føle seg alene og å føle at man hører til.

For de fleste barn betyr et regnbueflagg svært lite. De går videre med dagen sin. Men for noen betyr det alt.

Det betyr at de ser at det finnes en plass til dem i verden. Det betyr at de forstår at de ikke er feil. Det betyr at de tør å håpe.

Likevel ser vi voksne mennesker som bruker stemmen sin på å fjerne disse symbolene. Som sprer usannheter om Pride. Som fremstiller skeive mennesker som et problem som må diskuteres, begrenses eller skjules.

Det er på tide å si tydelig fra: Ord har konsekvenser.

Åpen

Når du omtaler Pride som en trussel, når du sprer feilinformasjon, eller når du gjør skeive menneskers eksistens til et debattspørsmål, så rammer det ekte mennesker. Det rammer barn. Det rammer ungdom. Det rammer voksne som hver eneste dag forsøker å leve åpne og ærlige liv.

Jeg har et godt liv. Jeg er stolt av hvem jeg er. Men det betyr ikke at jeg aldri blir sliten.

For det er en egen tretthet i å stadig måtte høre mennesker diskutere om du er riktig eller feil. Om kjærligheten din er akseptabel. Om synligheten din er passende.

Jeg tror mange heterofile aldri trenger å tenke over hvor stort privilegium det er å slippe akkurat det. For oss som er skeive er det ikke alltid like enkelt.

Jeg har opplevd å miste ting fordi jeg har vært åpen om hvem jeg er. Jeg har opplevd mennesker som har fulgt etter meg i gatene. Og jeg har opplevd å stå nær hat som var så alvorlig at mennesker mistet livet fordi noen mente de ikke burde få eksistere slik de er.

Derfor blir jeg opprørt når folk snakker om Pride som om det bare handler om et flagg.

Åpen

Pride er ikke bare en feiring. Pride er en protest.

En protest som har gitt mennesker frihet, rettigheter og verdighet. En protest som har gjort at mennesker som meg kan leve åpne liv uten å bli stemplet som kriminelle.

Og den kampen er ikke over.

For verden føles ikke tryggere akkurat nå. Den føles mer polarisert. Usannheter sprer seg raskere enn sannheter. Frykt får mer plass enn kunnskap.

Derfor trenger vi ikke færre stemmer som sier imot. Vi trenger flere. Vi trenger flere som tør å heise regnbueflagget. Flere som sier fra når usannheter spres. Flere som forstår at et samfunn ikke måles etter hvordan flertallet har det, men etter hvordan vi behandler dem som er mest utsatt.

Og til unge skeive som kanskje leser dette: Jeg vet at det kan være skummelt. Jeg vet at det kan koste. Men jeg vet også at friheten som venter på den andre siden er verdt det.

Det er verdt å være ærlig. Det er verdt å være seg selv.

Det er verdt å elske den man elsker uten å måtte skjule det.

Åpen

Mange av oss som har gått foran har kjent på den samme frykten. Men vi har også oppdaget noe annet: At livet blir lettere når man slipper å leve på andres premisser.

Derfor skriver jeg ikke dette fordi jeg ønsker medlidenhet. Jeg skriver det fordi jeg ønsker handling.

Hvis du ønsker et rausere Norge, så vis det. Ikke bare når det er enkelt. Ikke bare når alle andre gjør det. Vis det når noen forsøker å ta ned flagget. Vis det når noen sprer usannheter. Vis det når mennesker som meg blir gjort til et problem som skal diskuteres.

For noen ganger blir vi slitne. Noen ganger blir vi lei.

Men vi blir ikke friere av at de som ønsker et trangere samfunn får stå uimotsagt.

Jeg trenger ikke at noen kjemper for meg. Men jeg håper flere vil kjempe sammen med meg.

For et rausere, friere og modigere Norge.