Jeg gir for gode karakterer

Kroppsøvingslærere i skole-Norge er gavmilde med standpunktkarakteren. Femmere og seksere har blitt den nye normen for yrkesfag (Vg2) og studiespesialiserende (Vg3) på videregående skole. Eleven som tidligere ble vurdert til en 4-er, får nå 5, og den som er uenig med deg i vurderingen av en karakter 5, ender opp med 6. Dette fordi du antar at vedkommende vil klage på karakteren, og minst av alt ønsker du å skrive et klagesvar når ferien har begynt.

Nylig publiserte nettstedet utdanningsnytt.no en artikkel som bør debatteres på alle kommende kroppsøvingsmøter ved landets over 400 videregående skoler. Artikkelen fastslår at hele 34 prosent – en tredel – av avgangselevene på trinn 3 fikk karakteren 6 i kroppsøving i sommer. Dette er en tankevekkende forbedring sammenlignet med skoleåret 2013/14. For ti år siden var andelen avgangselever med karakteren 6 «kun» 14 prosent. I 2008/2009 var den nede i 9,2 prosent.

Karakterpraksisen i det lille, men viktige faget skjer til tross for at elevens evner og forutsetninger i fysisk aktivitet ikke er noe bedre nå enn for ti år siden. Barn og unge går ikke i kø i naturen. De er opptatt med andre ting og bruker den mindre som læringsarena enn tidligere. I tillegg øker frafallet i den organiserte idretten. Likevel er altså snittkarakteren i kroppsøving 5(!). Videregående elever er blitt superflinke i gym, er bildet som tegnes.

I juni i år luftet en kroppsøvingslærer sin frustrasjon i en hovedstadsavis om presset han daglig opplever som fagperson. Mange elever har i dag en forventning om å få karakteren 6 i kroppsøving, og ser en 5-er som et nederlag, skrev han. Han påpeker også at det ofte gis unaturlig høye karakterer. Når altfor mange får toppkarakter, mener han karakteren mister sin verdi. Han foreslår å erstatte karakterer med bestått/ikke bestått.

Det er hovedsakelig to forhold som kan forklare hvorfor kroppsøvingslærere er blitt mer generøse med karakterene. Høsten 2020 ble en ny læreplan innført, og fagfornyelsen i kroppsøving tonet ned ferdigheter og forutsetninger basert på tradisjonelle aktiviteter. I stedet vektlegger den innsats, lek og øving i ulike bevegelsesaktiviteter. Hvorfor er kroppsøving det eneste faget hvor innsats skal telle? Dagens læreplan hensyntar ikke de sterke elevene, men legger til rette for de med middels motivasjon for faget.

En annen forklaring er ulik vurderingspraksis mellom skoler og lærere. Mye kan tilskrives ordlyden i kompetansemålene elevene skal vurderes etter. Teksten er vag og forvirrende, og lite konkret og retningsgivende. Lærerne er usikre, ofte med det resultat at vurderingene i kroppsøving oppleves som tilfeldige og uforutsigbare. Stille fra sine kontorer krever flere lærere derfor en konkretisering av kompetansemålene sentralt. Inntil videre fortsetter vi å gi for gode karakterer i gym.