5 days ago
23
For første gang forteller flere av gjerningspersonene om sabotasjen mot Nord Stream, skriver den danske avisen Berlingske.
Helt siden den spektakulære sabotasjeaksjonen har anklagene og konspirasjonsteoriene svirret.
Skyldte på Russland
Russland ga Ukraina, USA og Storbritannia skylden for eksplosjonene, som kuttet den russiske gassforbindelsen til det europeiske markedet.
Det ble også påstått at Norge bisto med etterretning og planlegging i operasjonen.
De fire landene nektet for å være involvert. Og vestlige land pekte samtidig på Russland.
Kreml avviste å ha sprengt sine egne gassrørledninger og krevde uavhengig internasjonal etterforskning.
Sverige, Danmark og Tyskland etterforsket eksplosjonene utenfor Bornholm, som ødela de to rørledningene i september 2022.
I Danmark og Sverige ble etterforskningen henlagt, uten at noen mistenkte ble navngitt.
Innrømmer
En kommende rettssak i Tyskland stiller etterforskningen i et nytt lys, mener forfatteren av boken «The Nord Stream Conspiray» som kommer ut i sommer.
– Jeg gjorde det for mitt land. For heltene som hver dag forsvarer vårt land, sier en av de ukrainske dykkerne som i boken innrømmer å ha plassert tidsinnstilte sprengladninger på rørledningene.
Den danske avisen skriver, med henvisning til boken, at en ukrainsk diplomat senere skal ha hjulpet dykkeren med å unnslippe en tysk arrestordre.
I november 2025 ble den mistenkte hovedmannen bak Nord Stream-sabotasjen utlevert fra Italia til Tyskland.
Den ukrainske mannen, identifisert som Serhij K. i tyske medier, motsatte seg utlevering etter at han ble pågrepet i den italienske byen Rimini, og sultestreiket i høysikkerhetsfengselet.
Tysk påtalemyndighet mente derimot at mannen var skyldig i sabotasje.
– Ble mørklagt
Forfatteren av boken har i flere år vært korrespondent for den amerikanske avisen The Wall Street Journal.
Gjennom samtaler med gjerningsmenn og tyske etterforskere har Bojan Pancevski kartlagt både hvordan sabotasjen ble utført og oppklart, skriver Berlingske.
Allerede kort tid etter sprengningen pekte sporene mot Ukraina, forteller han.
Dette skal også ha vært en av grunnene til at etterforskningen i Danmark og Sverige ble henlagt, hevder forfatteren og journalisten.
– Det var en stor begivenhet, og så ble det bare stillhet. I Danmark ble etterforskningen mørklagt, og ingenting kom ut. Men nå vet vi hva de visste, og det er at det var Ukraina, sier Pancevski til Berlingske.
Verken Politiets Efterretningstjeneste eller Københavns Politi vil svare avisen på hva danske etterforskere visste om gjerningspersonene.
Militært sprengstoff
Tyske Süddeutsche Zeitung og WDR/NDR, polske Frontstory, svenske Expressen og danske Berlingske har tidligere skrevet at sporene etter sabotasjeaksjonen pekte mot Ukraina.
Ifølge FranceInfo ble det funnet rester av det militære sprengstoffet HMX. Ifølge eksperter var sprengstoffet egnet til bruk under vann.
Rester av samme type sprengstoff skal også ha blitt funnet om bord i en seilbåt som var utleid og befant seg i området der eksplosjonene fant sted.
Seilbåten «Andromeda» skal i dagene før ha seilt i nærheten av øya Christiansø i Østersjøen, i nærheten av gassrørledningene.
Digitale spor pekte også i retning av Ukraina. Mobiltelefoner og satellittelefoner til noen av mannskapsmedlemmene ble sporet til Ukraina, og leien av seilbåten ble betalt av en ukrainer.
CIA advarte
Amerikanske etterretningskilder har overfor The New York Times bekreftet at sporene pekte mot Ukraina.
Bare uker før de to rørledningene ble sprengt, skal CIA ha advart Ukraina mot å gjennomføre sabotasjeaksjonen de angivelig hadde fått kjennskap til, skrev The Wall Street Journal i 2023.
I boken forteller vestlige etterretningskilder at flere Nato-land etter kort tid hadde opplysninger som tydet på at det var ukrainere som var ansvarlige for sabotasjen.
– Landene fikk etterretning som viste nøyaktig hvordan angrepet hadde blitt utført. Denne etterretningen kom fra den nederlandske militære etterretningstjenesten, og ble først delt med CIA, sier Bojan Pancevski til Berlingske.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gjentatte ganger nektet for at landet sto bak sprengningen av de to gassrørledningene, blant annet i intervju med Politico og tyske Bild.
Ekspert: – Ikke usannsynlig
Forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen var blant de norske ekspertene som mente at rørledningene var blitt utsatt for sabotasje, og at mye pekte mot Russland.
Da tysk påtalemyndighet høsten 2024 etterlyste en ukrainsk dykker som ble mistenkt for medvirkning, sa Strømmen til Aftenposten at tyskerne måtte ha ganske gode bevis for å gå ut med en slik etterlysning.
Orlogskapteinen sier at det ut fra opplysningene i Berlingske ikke kommer frem om sabotasjeaksjonen var et privat initiativ, eller en operasjon styrt av eller gjennomført av Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU eller andre ukrainske statlige aktører.
– Ettersom informasjonen har kommet frem mer og mer gjennom årene, er det ikke usannsynlig at dette er de faktiske aktørene, sier Strømmen til TV 2.
Blir det samtidig bekreftet at dette er godkjent på høyt nivå i Kyiv, er det svært lite fordelaktig for Ukraina, understreker han.
– Ingen stat, ei heller Tyskland, kan godta statlige angrep på egen infrastruktur, sier forskeren ved Sjøkrigsskolen.
Høsten 2024 fremholdt en talsperson for den tyske regjeringen at etterforskningen av sabotasjen ikke hadde gått ut over Tysklands forhold til Ukraina.
– Så dersom dette blir bekreftet ved dom i Tyskland og det blir bekreftet at den ukrainske staten står bak – kan dette bli en alvorlig utfordring i det tysk-ukrainske forholdet – med at regjeringen ikke kan skyve det under en stol i møtet med egen opinion hvor AfD allerede står sterkt, fortsetter forskeren.
– At dette potensielt kan være svært alvorlig får meg til å tro at regjeringen ikke var involvert, men jeg ser ikke bort fra at SBU har vært involvert. De har også gjennomført mange angrep som har vært politisk ukloke selv om de var taktisk imponerende, sier Tor Ivar Strømmen til TV 2.
.jpg)
English (US)