Lørdag 16.august kl. 20.15 fikk jeg en støkk som jeg vil huske lenge. Jeg kom kjørende i bil på fylkesvei 43, var på vei fra Spind mot Lyngdal. På vei ut av den andre tunnelen oppfatter jeg at noe som ser ut som en stor, svart prikk er på vei inn i tunnelen. Jeg aner mer enn jeg ser at det må være en motorsykkel, farten er så høy at det er umulig å se hverken fører eller sykkel, for ikke å snakke om registreringsskilt. Men gjett om det høres! Et forferdelig motorbrøl idet en skygge passerer i motsatt retning.
Jeg stivner og holder pusten det øyeblikket det varer, konsentrerer meg om å holde sida. Etterpå er jeg helt skjelven. Kjører til side ved første anledning, må ta en pause. Det gikk bra nå, men hva med de neste som møter vedkommende, eller får han etter seg inne i tunnelen? Og føreren selv? Jeg blir letta når jeg ser at trafikken kommer som normalt bak meg, da har det trolig ikke skjedd noen ulykke. Den hadde i så fall blitt alvorlig!
Jeg har sett mye råkjøring, men dette var ekstremt.
Og jeg spør igjen – var det du som kjørte den motorsykkelen? Eller kunne det ha vært deg? Vær så snill, ikke kjør på den måten flere ganger! Du er ikke alene på veien! Vi har alle mange vi er glad i, og ingen å miste! Jeg tør ikke anslå farten, men magefølelsen sier minst 200 km i timen. Jeg har sett mye råkjøring, men dette var ekstremt.
Nyhetene og statistikken er nedslående dette året. Første halvår omkom 50 personer i trafikken. Bare i juni døde fem MC-førere. Mange flere ble alvorlig skadet. Men det er menneskene bak tallene som teller!
Kjære medtrafikant, bruk hodet og hjertet hver gang du setter deg bak et ratt eller på en doning med mange hestekrefter. Vi som bor i sentrum av Lyngdal har også nesten daglig i sommer sett potensielt farlige situasjoner med barn på el-sparkesykler. Så kjære foreldre, her må det tas ansvar. La oss alltid ha Nullvisjonens mål langt framme i bevisstheten: Null drepte, null varig skadde i trafikken.
Audhild Sandnes