Jeg løy om hvor jeg var. Jeg var på skeiv kafé.

Det tok meg 18 år før jeg visste hvem jeg var – ingen burde vente så lenge.

Jeg så aldri det regnbueflagget. Jeg ble aldri sett for den jeg egentlig var.

Jeg løy som 18-åring om hvor jeg var. Dansetreningen min varte egentlig bare en time, men til foreldrene mine så sa jeg to.

Jeg var på skeiv kafé i regi av skeiv ungdom i Kristiansand. Der møtte jeg for første gang flere som meg. Folk som skjønte og forstod meg.

Der møtte jeg flere av mine nåværende venner, og en av dem var min forlover da jeg giftet meg for snart 13 år siden.

Det tok 18 år. 18 år uten å helt vite hvem man var. Var det jeg følte normalt, ok, galt, annerledes?

Ingen burde vente 18 år på å møte seg selv.

Åpen