Jeg mener at klimasaken er ett område hvor pressen åpenbart ikke oppfyller oppdraget sitt.
Publisert: 23.09.2025 22:57
Redaktørstyrte medier har for tiden en kampanje i norske medier med slagordet «Det er lett å bli lurt. Og lurt å være litt kritisk». I en kronikk på NRK.no 3. september skriver Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, at bakteppet er at stadig flere av oss henter nyheter og informasjon fra sosiale medier. Videre skriver hun om redaktørstyrte mediers oppdrag at de «er forpliktet til å sjekke fakta, drive kildekritikk og la ulike stemmer og meninger slippe til».
Det er lett å være enig i dette, men er det slik det fungerer i praksis? Jeg tror det er behov for å nyansere dette bildet.
Jeg mener at klimasaken er ett område hvor pressen åpenbart ikke oppfyller oppdraget sitt. Pressen har avlyst debatten om årsakene til klimaendringene med referanse til at det er vitenskapelig konsensus om CO₂-hypotesen. NRK er tydeligst på dette og publiserer kun forskning som bygger på den «rådende vitenskap fra FNs klimapanel».
Tåle en åpen debatt
Det er ikke konsensus blant forskere om CO₂-hypotesen, selv om den åpenbart har flertall i dag. CO₂-hypotesen er omstridt av en stor underskog av nobelprisvinnere, professorer, klima- og solforskere internasjonalt. Usikkerhetene er betydelige. Det gjelder både målemetoder og klimamodeller.
I 2022 ble professor John Clauser tildelt Nobelprisen for banebrytende oppdagelser i fysikk. Dette ble referert i norske medier, og han ble hyllet av norske forskere. I høst holdt han et vitenskapelig foredrag i Norge hvor han tilbakeviser mange av klimahypotesene. Det er alvorlig at pressen forbigår dette i stillhet og dermed svikter sitt oppdrag i en sak som faktisk er eksistensiell (unntak: Nettavisen). Hvis CO₂-hypotesen er korrekt, bør den ha styrke nok i seg selv til å tåle en åpen, forskningsbasert og vitenskapelig debatt.
Med referanse til den pågående mediekampanjen kan det kanskje være lurt av de redaktørstyrte mediene å ta litt mer av den medisinen de selv foreskriver for andre – å være litt mer kritiske?