Marint vern virker ikke:
BODØ (TV 2): Saltstraumens sjeldne natur ble vernet for tolv år siden. Men under vann blir skrekkscenene verre og verre.

Publisert 04.08.2025 21:50
– Det hender at jeg kommer opp etter et dykk og er så rasende at jeg bare vil skrike.
Borghild Viem er dykkerguide i Saltstraumen, verdens sterkeste malstrøm en knapp halvtime fra Bodø. Det unike naturfenomenet er et eldorado for fiske og trekker turister fra hele verden.
Det er blitt et kjempeproblem.
– Jeg har lyst til å brøle til hobbyfiskerne når de lurer på om jeg har funnet fiskekrokene de har mistet, sier Viem.
Skrekkscener
For under havoverflaten er det alt annet en idyll.
Strømmen av turister og fiskere har gjort havbunnen til en søppeldynge av avrevet snører, kroker og sluker.

I høysesongen anslår Statsforvalteren at hundre fiskekroker slites av hver eneste dag. Bare i fjor hentet dykkere opp over 23.000 sluker.
– Vi må ofte må skjære løs fisk, krepsdyr og ærfugl som har surret seg fast og druknet, sier Viem.
Sammen med ektemannen driver hun dykkerselskapet «Nord & Ne» og har årlig flere hundre dykk i Saltstraumen. Skrekkscenene på havbunnen er endeløse.
– Det er jo ikke turistenes skyld at det er blitt slik. Det er politikerne og myndighetene, sier Viem.

Lider under turismen
Vebjørn Karlsen har flere tusen dykk i Saltstraumen. Det dykkerne nå opplever under vann, er alarmerende.
– De siste 20 årene er det blitt skikkelig ille. Ødeleggelsene vi ser i dag, vil prege naturen i flere hundre år, sier Karlsen.
For det er ikke bare fisk og fugl som lider under forsøplingen fra turistfiske.

– Kroker og snører som setter seg fast, river i stykker store deler av den viktige tareskogen. Det ødelegger verneverdier og forurenser fjorden, sier han.
Selv har Karlsen sluttet å dykke i deler av Saltstraumen.
– Det er blitt et edderkoppnett av fiskesnører. Det er rett og slett for farlig.
Vernet område – bare til pynt?
Den unike naturen i Saltstraumen er både sjelden og truet, og allerede i 2013 ble området vernet. Formålet var å ta vare på den sårbare naturen, med særskilt naturvitenskapelig verdi.
Området skulle bli et pilotområde for marine vern – og en del av en nasjonal satsing på «blå nasjonalparker». Vernet fikk bred politisk støtte.
Men vernet har ikke fungert.
I forskriften står det at skal ingen foreta seg noe som – direkte eller indirekte – kan ødelegge verneverdiene:
- Tang og tare er vernet mot skade og ødeleggelser.
- Dyrelivet på sjøbunnen er vernet mot skade og ødeleggelser.
Problemet er at vernet har så mange unntak, at det i praksis ikke verner noe som helst.
Det nemlig tillatt å fiske, jakte og overnatte hvor som helst til alle døgnets tider.
Det er unntak for bålbrenning, beite, oppankring av båt, drift og vedlikehold av kaianlegg. Listen for unntak er «bunnløs».


– Dette vernet beskytter ikke noe som helst. Folk kommer hit fordi de vet at det er fisk her. Jeg tror vernet er det verste som kunne skjedd, fordi vernede områder er spesielt attraktive for turister, sier Karlsen.
Støvsuger fjorden
Dykkerklubbene rydder så godt de kan. Hvert år samler de inne flere hundre kilo med avrevet fiskeutstyr.
– Vi rydder på hvert eneste dykk. Når høysesongen er her, og folk fisker hele tiden, er det like ille når vi kommer tilbake, sier Viem.

Hun forteller at dykkerturistene også reagerer på den forsøplede havbunnen.
– Man skjemmes jo litt på Norges vegne. Et vernet område som Saltstraumen kan ikke forsøples på denne måten, men det mangler vilje til å ta dette på alvor, sier Viem.
Dramatisk endring
Saltstraumen er også en viktig fødestue for flere viktige fiskearter. Også her har det skjedd store endringer.
– Fiskerne støvsuger fjordene, sier Tore Jacobsen, bosatt i Saltstraumen.

Han forteller at ingen i lokalbefolkningen lenger har fiske som levebrød, på grunn av de tomme fjordene.
– Det er trasig at det er blitt sånn, men alt gjøres for turistene. De får lov til alt. De bruker naturen vår som søppeldynge, sier Jacobsen.
Har mislykkes
Forvaltningsplanen for Saltstraumen marine verneområde ble sist oppdatert i februar. Men til tross for reviderte planer, løser det ikke problemene med fritidsfisket.

Bjørn Godal, underdirektør ved klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Nordland, innrømmer at de ikke har klart å begrense forsøplingen fra fritidsfiske i Saltstraumen.
– Ikke med de rammene vi har i dag, nei, sier han.
– Vi ser at det er mange som må inn og hjelpe oss å ta vare på Saltstraumen, hvis vi skal klare det.
I den nye forvaltningsplanen jobber de nå en ny besøksstrategi for det sårbare området, og vil blant annet henge opp informasjonsplakater for fiskerne.
Gir ikke dette resultater, vil de vurdere strengere tiltak og å regulere mer av fisket.
Men ny revisjon av planen er foreslått om ti år. Da kan det være for sent.
Ikke imot turister
– Vi er ikke imot turisme, det er dette vi lever av, men det må drives på en bærekraftig måte, sier dykkerguide Viem.

På dykkesenteret «Nord & Ne» er gamle kroker og snører stilt ut til skrekk og advarsel. Det blir fort store mengder.
– Ødeleggelsene de siste 20 årene er så store at Saltstraumen aldri vil tilbakeføres til den vernestatusen som var i 2013, sier Karlsen.