Jeg tror helt ærlig at Jesus ville gått med de skeive i borgertoget

Det er hjerteskjærende å lese om erfaringene til skeive sørlendinger fra da de gikk i borgertoget i 2024. De følte seg rett og slett skvist ut av toget på en dag hvor vi skulle feire friheten i landet vårt. Karen Blågestad stiller spørsmål ved nettopp dette: hva har vi å feire dersom ikke alle føler seg trygge?

Dette innlegget høster hun kritikk for av KrFs Charlotte Finnestad som antyder at Blågestad trakasserer kristen ungdom. Da lurer jeg på om kritikken bommer litt. For spørsmålet handler ikke om hvorvidt kristen ungdom skal få synge lovsanger i borgertoget, men om hvorfor andre samtidig kjenner at det ikke er plass til dem. Er det ikke urovekkende at de kristne ungdommene breier seg ut parallelt med at de skeive ikke tør å gå i toget lenger?

Min hensikt er ikke å rakke ned på de kristne ungdommene, eller å si at det er feil at de går i toget. For det er fint med ungdommer som bidrar med noe positivt. Her er jeg enig med Brandsdal. Jeg skulle bare ønske at det var vi som kristne som også tok de sårbare og marginaliserte gruppene på alvor. Selv om det ikke var vi som kastet milkshake. Kanskje spesielt siden kristendommen historisk har bidratt til utenforskap, særlig for skeive.

Åpen

Jeg har selv gått i borgertoget i Kristiansand sammen med disse ungdommene da jeg var yngre. Siste gang i 2018, med barnevogn. I dag er jeg usikker på hva vi egentlig formidler. Noen mener Jesus blir synlig. Blir han egentlig det?

Ungdommer som hopper og smiler og synger at de elsker Jesus av full hals er et interessant konsept. Endelig får vi kristne muligheten til å vise hvem vi egentlig er – og forhåpentligvis også hvem Jesus er. Det er ganske trygt, for vi er mange. Så vi blir ekstra frimodige. Og stolte over at vi for en gangs skyld ikke er i mindretall? For Finnestad har rett: ofte er det vanskelig å være kristen, også i Kristiansand.

Bibelen lover ikke et liv uten forfølgelse for dem som velger Jesus. Og kanskje er det nettopp ved å stille oss ved siden av de undertrykte at vi tar etterfølgelsen på alvor.

Jeg tror helt ærlig at Jesus ville gått med de skeive i borgertoget. Fått litt milkshake på egen kappe. Det er liksom typisk ham. Han var med de spedalske, de prostituerte, og de fattige. De misforståtte og politisk ukorrekte. De som ingen andre ville være sammen med.

Så når skeive blir kastet milkshake etter og føler seg truet, lurer jeg på hvor Jesus har blitt av. Han har liksom druknet i larmen av stolt kristen ungdom. Blitt et svevende symbol heller enn en fysisk og tilstedeværende kjærlighet. Dét gjør meg trist.

Neste år håper jeg at vi får se hoppende og glade mennesker bak regnbuefanen også.