Jeg tror ingen hadde tenkt tanken. Nå har det skjedd

VM ski, Granåsen: 20 km m/skibytte, lørdag 1.mars. Johannes Høsflot Klæbo tok sitt første distanse-gull i karrieren. Foto: Richard Sagen

Dette handler om så mye mer enn junior-VM. Dette er en fallitterklæring for Trondheim som vintersportsarrangør.

Det er jo bare junior-VM, kan du si.

Et mesterskap som ikke får all verdens oppmerksomhet. Et arrangement som ikke gir særlig med penger i kassa.

Like greit at bare Lillehammer kan ta det, vel?

Nei, det er slett ikke bare greit.

Det er pinlig, en ren fallitterklæring for byen som for godt over ti år siden fikk ideen om å bruke et ski-VM som påskudd til å ruste opp Granåsen-anlegget, få på plass en ny generasjon arrangører etter VM i 1997 og posisjonere Trondheim som arrangørby, i tillegg til å gjennomføre en to uker lang folkefest.

Pinlig blir det fordi dette handler om å måtte si fra seg et arrangement Trondheim hadde forpliktet seg til å gjennomføre.

Men ikke bare derfor.

Det skjer i en by som tok mål av seg til å bli en aktør å regne med når det handler om store arrangement innenfor nordiske grener, i en nasjon som regnes som skisportens vugge.

Pinlig blir det også fordi det var Norge i sin tid som lanserte ideen om at arrangøren av ski-VM også skulle påta seg ansvaret for junior-VM.

Jeg tror ingen noen gang hadde tenkt på at en norsk arrangør ikke var i stand til å løse disse forpliktelsene.

Men nå har det skjedd.

Styreleder Åsne Havnelid og VM-sjef Åge Skinstad møtte pressen etter at den økonomiske fiaskoen ble kjent. Foto: Christine Schefte

For Norge er det, som skipresident Tove Moe Dyrhaug sier, for så vidt gledelig at Lillehammer nå stepper inn og overtar arrangementet fra Trondheim.

Alternativet, en ren avlysning eller flytting til utlandet, hadde vært enda verre, også for Trondheim.

For Lillehammer er det en ikke så liten triumf.

Men for Trondheim og posisjoneringen internt i Norge, hvis idrettsledere og politikere fortsatt tar mål av seg til å benytte det som sannsynligvis er verdens beste skianlegg til fremtidige konkurranser i verdenscupen, er dette virkelig et slag i ansiktet.

Hvem har så skylda for dette?

VM-ledelsen og eierne i form av skiforbundet, skikretsen og Trondheim kommune. Forhåpentligvis blir fordelingen av skyld tydeligere når granskningen er klar om noen måneder.

Ski-VM i Granåsen ble en stor folkefest. Neste års junior-VM flyttes til Lillehammer. Foto: Kim Nygård

Å skylde på et næringsliv som ikke stiller opp, blir umulig akkurat nå. Selve VM-arrangementet ga selskaper i Trøndelag gode grunner til å utvise en sterk grad av skepsis ved neste korsvei.

Mange aktører har tapt store penger på den økonomiske VM-fiaskoen.

Heller ikke kommunen kan lastes noe ekstra for at Granåsen må vinke farvel til junior-VM. Etter alle millionene som er brukt på VM, kunne en se på tilbudet om å stille med leie av Granåsen-anlegget til rabattert pris som raust.

Flere kommunale millioner for å redde et nytt arrangement i Granåsen ville ha vært umusikalsk.

Trist blir denne saken fordi det splitter nye anlegget i Granåsen risikerer å bli lite brukt som utstillingsvindu for utøvere på aller øverste nivå.

Tanken om et nytt VM er helt urealistisk.

Trist blir det også fordi frivillighetsstaben fra vinterens VM kan smuldre bort. Junior-VM skulle bli neste års store happening for prestisjeanlegget.

Fra venstre ordfører Kent Ranum, skipresident Tove Moe Dyrhaug, VM-styreleder Åsne Havnelid, dronning Sonja og kronprins Haakon under vinterens ski-VM i Trondheim. Foto: Terje Pedersen / NTB

Troverdigheten og tilliten til Trondheim som arrangørby har allerede sunket som et blylodd med økonomifiaskoen etter vinterens VM.

Flyttingen av junior-VM gjør det vanskelig å stole på at Trondheim.

Hva dette betyr når byen skal kjempe om arrangementer det er rift om i fremtiden, kan vi bare tenke oss.

Et scenario er at dominansen av vintersportarrangement sør for Dovre, i Holmenkollen, på Lillehammer og på Beitostølen, bare øker.

Uten at Trondheim har noen andre å skylde på enn seg selv.