Jeg vet ikke om jeg kunne jobbet som noe annet enn lærer

DEBATT: Denne er til deg som vurderer å bli lærer. Eller du som råder noen til, eller fra, å bli lærer. Og til alle dere som kommenterer på jobben vår, positivt eller negativt. Det brukes ofte mer svart maling enn med glitter når lærerjobben omtales.

Jeg vet ikke om jeg kunne jobbet som noe annet enn lærer, skriver Anne Liv Vastveit, til venstre. Leder for utvalg for oppvekst og utdanning, Mette Vabø, til høyre.

Det er urettferdig – for det gjør at noen begynner å tvile, selv når det glimrer i det reneste gull. Som lærer styrer jeg dagene mye selv. Det betyr variasjon – og frihet. På gode arbeidsplasser får jeg tillit og frihet til å bruke utdanningen min til å ta avgjørelsene selv om hvordan elevene lærer best og hvilke metoder som fungerer i klasserommet.

Jeg får jobbe med fag og tema jeg bryr meg om – og bruke arbeidstiden på å holde meg oppdatert. Min entusiasme for fagene smitter over på elevene, og jeg tar det med meg inn i faglige møter med kolleger, i lesesirkler, vurderingssituasjoner, forelesninger, undervisningsforberedelser.

De med yngre elever lærer seksåringer å lese, skriver dikt med tredjeklassinger, tar oppfølgingssamtaler, leker ute i friminuttet, tørker snørr – og bygger verdensforståelse på samme dag. Jeg er språklærer. Men barneskolelæreren? Hun er språklærer, gymtrener, leksehjelper, konfliktløser, formingsentusiast og trygghetsskaper – alt på én dag.

Alltid i utvikling

Ingen dag er lik, med mindre du vil, for variasjonen i dagene styrer du mye selv. Som lærer er jeg alltid i utvikling. Faglig oppdatering er nødvendig for å kunne forberede elevene mine på en verden som stadig er i endring og som venter dem etter skolen. Den faglige utviklingen min er viktig, men den personlige utviklingen er uunngåelig.

For i møte med barn – og unge voksne – møter du stadig deg selv. I døra. Og i speilet. Men gjennom forskning, samtaler, og et alltid voksende erfaringsgrunnlag, gis du mulighet til å vokse som menneske. Utvikling er jobben vår. For meg på videregående ses den ofte i de veldig små tingene: som å bedre strukturere avsnitt, for å tydeligere få fram argumentene sine, en utvidelse av ordforråd som gjør språket tydeligere. Nesten voksne som i løpet av årene på skolen blir voksne.

I småskolen skjer kvantesprangene. Og ofte er du den første – den som åpner døra til et fag, eller ser et barn knekke lesekoden. Barneskolelæreren er den første som applauderer når en elev tør å lese høyt. Den første som ser at et barn tenker, men ikke tør. Den første som sier: «Det der klarer du.» Som lærer jobber du med mennesker. Du jobber med mennesker, som igjen jobber med ... mennesker. Det blir mye menneske, men det blir også mye mening. Verdien av dette går mange hus forbi.

Du blir god med folk

Det å stå i flere forskjellige sosiale situasjoner med mennesker hver eneste dag er krevende, men det er også vanvittig givende. Sosial kompetanse heter det på fint. Folk som jobber med folk, blir gode på relasjoner og konfliktløsning. Du smiler mer. Du ler mer. Og du finner glede i jobben din. Mye glede. Og du holder deg ung når du omgås unge hele dagen.

Rollen din som lærer endrer seg etter hvert som du blir eldre, men fra første til siste dag får du være en voksen som gir barn og unge voksne trygghet og tro på egne evner. Jeg kan kritiseres for å glorifisere lærerrollen, men for å motvirke svartmaling er det viktig å strø litt glitter. På jobb som lærer får jeg troen på menneskeheten styrket eller leget hver eneste dag. Når jeg bekymrer meg for verdens utvikling, minner skoledagene meg på én ting: Jeg tilbringer dagene i rom fulle av potensial. Og jeg får et glimt av alt den gode fremtiden har i vente. Jeg vet ikke om jeg kunne jobbet som noe annet enn lærer.