Jensens Ukraina-argumenter holder ikke

KOMMENTAR: Christian Jensens argumenter for at Norge bør gi mer penger til Ukraina på grunn av økte olje- og gassinntekter er kraftig forenklet.

Politiken-redaktør Christian Jensen og statsminister Jonas Gahr Støre møttes til debatt på Solamøtet mandag. Foto: Carina Johansen / NTB

Denne helgen klarte en danske å provosere store deler av Rogaland.

I et leserinnlegg og et intervju i Aftenbladet sa Politiken-redaktør Christian Jensen at Norge har tjent historisk mye på krigen i Ukraina, men gir for lite tilbake. Norge har fått flere tusen millarder kroner i ekstrainntekter på grunn av de høye gassprisene etter Russlands angrep på Ukraina.

Det norske selvbildet som en fredsnasjon som bokser over egen vektklasse, har lenge vært berettiget, mener han. Nå slår imidlertid bildet sprekker, skriver Jensen.

«Dette bildet er nå til forhandling. Hvis Norge ikke gjør mer for Ukraina, tror jeg ettertiden vil dømme dere hardt,» sa han. På Solamøtet mandag la han til at neste generasjon her i landet vil se et misforhold mellom «de summene vi snakker om og det dere gir til Ukraina».

«Mye du ikke vet»

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa til Jensen fra scenen på Solamøtet: «Det er mye du som sitter i København ikke vet så mye om». Blant annet om alle investeringene fra Norge i nord, i og med at Russland er en av våre nærmeste naboer. Og at vi har klart å utvikle oss som en demokratisk energinasjon som har klart å ta vare på det vi har tjent.

Støre insisterte etter debatten på at han ikke var irritert på Jensen. Det har han lært av SV-politiker Hanna Kvanmo, som sa at det er viktig å prioritere de tingene man skal irritere seg for. Støre kalte likevel Jensens påstander «heftige».

Og det har Støre helt rett i. For det som er problemet med Jensen argumentasjon er at den er altfor enkel.

Kontrafaktisk

Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, anslo mandag at den norske staten har hatt rundt 3000 milliarder i merinntekter fra 2021 og ut 2025, basert på økte olje- og gassinntekter og økt fortjeneste i våpenprodusenten Kongsberg-gruppen de fire foregående årene.

Men sier egentlig dette noe om virkeligheten, eller er det bare et kontrafaktisk scenario? Altså en historie om hva som kunne ha skjedd om noe hadde vært annerledes.

For, som Støre pekte på, bestemte Norge seg på 1970-tallet for at oljen og gassen skulle selges til markedspris.

Og i markedet er ikke uvanlig med store svingninger i olje- og gassprisene. Grunnene er mange - redusert eller økt etterspørsel, produksjon, geopolitisk uro, blant annet.

Opp og ned

I 2008, under finanskrisen, steg oljeprisen til hele 147 dollar per fat. I april 2020, falt oljeprisen til under 20 dollar per fat, et resultat av pandemien og overfylte lagre.

Hva om pandemien ikke hadde skjedd? Hva om finanskrisen ikke hadde skjedd? Hvilke kriser skal utløse økt utbetaling fra Norge? Og hvor høy skal oljeprisen være før Norge skal bidra mer? Skal noen kompensere Norge dersom olje- og gassprisene er veldig lave?

I 2022 varslet EU at de ønsket seg et pristak på gass, da de mente at gassprisen var altfor høy. Men bare få år tidligere hadde EU-landene selv bestemt at gassen skulle kjøpes i spotmarkedet, altså at prisene skulle være markedsbaserte.

Etterspørselen etter gass var lav som følge av finanskrisen. Det var mye gass i markedet, blant annet som følge av at EU kjøpte mye russisk gass.

Tyskland og Russland

Spesielt Tyskland stolte fullt og helt på gass fra Russland, og stengte samtidig ned sine kjernekraftverk. Det har også påvirket prisene i Europa. Vind og sol i Europa gjør dessuten systemkostnader for driften av nettet i Norge mye høyere. Skal Tyskland bidra til å rette dette opp? Og skal Norge også betale mer til krigen i Ukraina fordi kraftinntektene har økt i denne samme perioden?

I 2022 var det gasskrise i Europa og gassprisen var unormalt høy. Det har ikke på samme vis vært gasskrise i tiden etter det, blant annet fordi EU-landene har begynt å kjøpe mer gass fra blant annet USA og Qatar.

Mer til Ukraina

Jensen brukte tall fra Kiel-instituttet for å vise at Norge bidrar mye mindre til Ukraina enn andre europeiske land. Støre mente disse tallene var misvisende og ikke oppdaterte.

Debatten om hvor mye Norge skal bidra til Ukraina er en helt relevant debatt å ha. Men er det så mye penger som mulig så raskt som mulig som er svaret på krigen i Ukraina? Det er vel også et poeng å ha en viss kontroll på hvor pengene havner?

Det er ikke en enkel øvelse å lage slike kontrafaktiske scenarioer. Hva gassprisen ville vært i et fredeligere scenario, er umulig å si. Det er heller ikke lett å sette kriterier for når og hvor det kreves noe mer av Norge enn andre land.

Det er derfor Jensens tale om moral og det han kalte kjærlighet for sitt broder- og søsterfolk ikke traff verken Støre eller deltakerne jeg snakket med på Solamøtet.