«Jobbe i Oslo-politiet? Nei, det har jeg dessverre ikke råd til ...»

Når det virkelig gjelder, leverer Oslo-politiet tjenester i toppklasse, skriver leder Svend Bjelland i Oslo Politiforening og viser blant annet til skytingen på Tveita senter i sommer. Foto: Jan Langhaug, NTB

Lav lønn og skyhøye levekostnader er en farlig kombinasjon for hovedstadens trygghet.

Dårlig råd er noe vi stadig oftere hører om fra medlemmene våre – både fra nyutdannede og erfarne kolleger som får tilbud andre steder vi ikke kan konkurrere med.

Startlønnen for en etterforsker er i dag rundt 470.000 kroner – omtrent 100.000 under gjennomsnittlig startlønn for yrker med tilsvarende utdanning. Det er langt unna det som kreves for å etablere seg i hovedstaden.

Det økonomiske gapet fører til at mange velger bort politiyrket, eller søker seg raskt videre mot arbeidsgivere med bedre vilkår. Det gir underbemanning, høy belastning på dem som blir igjen – og en svekket beredskap i en by med stadig mer komplekse utfordringer.

Oslo-politiet i toppklasse

Når det virkelig gjelder, leverer Oslo-politiet tjenester i toppklasse. Se på skytingen på Tveita eller trusselsituasjonen på Ammerud. Da viser vi hvilken kraft og kompetanse vi besitter. Men dette er ikke bærekraftig uten mennesker. Skal vi fortsette å levere, må vi rekruttere og beholde vår viktigste ressurs: folkene våre.

Dette er ikke bare et individuelt problem. Når politifolk ikke har råd til å bo der de skal jobbe, påvirker det hele samfunnet. Synligheten i nærmiljøet reduseres. Beredskapen svekkes.

Og hva skjer nå: Oppklaringsprosenten går ned, og antall oppdrag vi ikke får prioritert, øker.

Resultatet gir seg selv: Vi sliter med å rekruttere – og med å beholde.

Utfordrende ungdomskriminalitet

Se til Oslo øst. Her har ungdomskriminaliteten vært en stor utfordring i mange år. Erfarne ansatte slutter, og vi klarer ikke rekruttere nok nye. Vi har alltid hatt noe gjennomtrekk. Det er sunt. Men nå fyller vi ikke opp i bunnen. Det er et alvorlig faresignal.

Arendalsuke hver uke i Oslo

Nå samles samfunnstoppene til Arendalsuka. Men i Oslo er hver uke en mini-Arendalsuke: demonstrasjoner, statsbesøk, markeringer og nasjonale sikkerhetsoppdrag. Alt krever ressurser. Mengden slike oppdrag har tredoblet seg – uten at ressursene har økt tilsvarende. Når det ikke følger med penger, går det utover andre viktige politioppgaver.

Politiyrket er ofte et kall – drevet av idealisme. Men idealisme betaler ikke husleien. Vil vi ha et tilstedeværende, kompetent og motivert politi i hovedstaden, må samfunnet stille opp med rammebetingelser som gjør det mulig å leve et normalt liv også i hovedstaden.

Hva må gjøres?

• Startlønnen må opp – og vi må tørre å diskutere geografisk lønnsdifferensiering.
• Oslo politidistrikt må kompenseres for hovedstadsoppdraget det løser på vegne av hele landet.
• Politimesteren må få et reelt handlingsrom for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse.

Oslo er i rask utvikling. Trygghet koster – og det må tas på alvor. For innbyggerne, og for dem som hver dag bærer uniformen i hovedstadens gater.