Jojo-politikk: Oppskriften på mer populisme, polarisering og utforutsigbarhet

KOMMENTAR: Velgerne har blitt mindre lojale, og politikken handler mer om enkeltsaker enn helhet og prioriteringer. Det er oppskriften på mer populisme, polarisering og utforutsigbarhet.

Geir Pollestad risikerer å sette en ny rekord i høst - Senterpartiet kan ende opp med ingen stortingsrepresentanter fra Rogaland for første gang siden partiet ble stiftet. Her i valgkamp-bobilen sin sammen med Birger Wikre Hetland. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

De samme trendene som har vist seg i de nasjonale meningsmålingene, ser vi også her i Rogaland.

Bildet har blitt snudd helt på hodet sammenlignet med meningsmålingen før jul. Fra å være helt nede i 13,7 prosent på målingen Respons gjorde for Aftenbladet i desember, havner Ap’s oppslutning nå på hele 24,6 prosent.

Det er en formidabel snuoperasjon, mye hjulpet av Stoltenbergs comeback og at Arbeiderpartiet kvittet seg med Senterpartiet i regjering.

Det kan også skyldes den såkalte «rally-round-the-flag»-effekten, et fenomen som først ble beskrevet av den amerikanske statsviteren John Mueller under den kalde krigen. Den går ut på at i en internasjonal krise kan en leder virke samlende for nasjonen dersom han eller hun framstår troverdig og trygg.

Erna Solberg og Høyre opplevde dette under pandemien, der kraftige fall på meningsmålingene plutselig snudde. Og det er det vel ingen tvil om at Jens Stoltenberg, sammen med Jonas Gahr Støre, gjør det nå.

(Kommentaren fortsetter under grafen)

Sp’s plan virket ikke

Heller ikke i Rogaland synes Senterpartiets plan om at å gå ut av regjering skulle føre til et kjempeløft på meningsmålingene å ha virket. For kanskje var det sånn at Senterpartiet trodde at velgerne skulle se at det var Arbeiderpartiet som var klampen om foten i forholdet dem imellom.

Men så var det egentlig motsatt.

Både nei til EØS, direktiver og alt som kommer fra Brussel, kombinert med populistiske utspill om strømmarkedet, ble lett sablet ned av Ap.

Norgespris, en varm vinter der de verste strømprissjokkene på strøm har uteblitt, sammen med trygg utenrikspolitisk styring i en urolig tid, har ført velgerne tilbake til Ap.

Og vekk fra Senterpartiet.

Ute for første gang?

Ved forrige stortingsvalg hadde Senterpartiet en oppslutning på 10,4 prosent i Rogaland. Da fikk de inn to representanter fra fylket, Geir Pollestad og Lisa Marie Ness Klungland, for første gang siden det såkalte EU-valget i 1993.

Men Sp har siden 2021-valget falt jevnt og trutt på meningsmålingene, og fikk i denne siste målingen en oppslutning på bare 4,2 prosent. Hadde dette blitt det endelige resultatet, hadde mat- og jordbruksfylket Rogaland for første gang siden opprettelsen i 1920, da som Bondepartiet, stått uten noen representanter fra Senterpartiet på Stortinget.

Til og med bøndene har sviktet Sp og Geir Pollestad. Eller er det Sp som har sviktet bøndene?

Som småbruker Stig Helgesen fra Tysvær sa til VG, da han og en rekke andre bønder protesterte utenfor Sp’s landsmøte i Haugesund forrige helg: «Vi føler på en måte at Senterpartiet har sviktet oss i sentrale deler av landbrukspolitikken, som er avgjørende for fremtiden vår.»

Når verken populisme eller jordbrukspolitikken treffer, er det kanskje ikke så mye igjen.

Misnøye og stagnasjon

Frp er fremdeles største parti i fylket, med 26,7 prosent. Ned 2,4 prosentpoeng fra desembermålingen, men nesten 10 prosentpoeng over valgresultatet i 2021. Det er ingen tvil om at en del velgere i Rogaland er misfornøyde med både den politikken Ap har ført i regjering, og den politikken de ser fra Høyre for tiden.

Høyre har falt til 20,7 prosent, og er nå på omtrent samme nivå som ved stortingsvalget i 2021.

Dette har lite å gjøre med politikerne som sitter på Rogalandsbenken på Stortinget. Men heller med en stagnasjon i Høyre nasjonalt, som startet med Erna Solbergs mann Sindre Finnes’ aksjehandel, har fortsatt med at hun ble sittende som leder og endt opp med et parti uten politikk og uten slagord.

Ikke lett å være liten

Det er heller ikke gode tider for de små partiene. For mens de store partiene kjemper om å sende tre eller fire representanter til Oslo, kjemper de fleste småpartiene om de siste mandatene og om å komme over sperregrensen på 4 prosent.

Sist måling var Venstre inne, nå er de ute. I høst var Rødt inne, nå er de ute. I høst var SV ute, nå er de inne. KrF har hele tiden vært inne med ett mandat, MDG har aldri vært inne med noen. I 2021 fikk Rødt utjevningsmandatet fra Rogaland, men det er helt åpent hvem som kan få dette etter valget.

Vi må huske på at disse meningsmålingene har en viss feilmargin, spesielt for de mindre partiene. Men det er den samme trenden vi ser på målinger også i resten av landet.

For bare få år siden var det motsatt, der bekymringen var at de mindre partiene skulle spise seg inn i de store partiene. Og at dette ville føre til at det ble vanskeligere å danne styringsdyktige koalisjoner.

For hvert ekstra parti som må til for å danne en regjeringskoalisjon, og som søker å få gjennom sine hjertesaker, øker pengebruken. I Norge har det de siste årene betydd en stor økning i oljepengebruken og få prioriteringer.

Mindre lojalitet

De siste valgene og meningsmålingene viser tydelig at velgerne er mindre lojale enn før. For eksempel hadde Høyre så sent som i meningsmålingen i september en oppslutning på 27,6 prosent.

Og de er ikke det eneste partiet som har gått opp og ned som en jojo. Mange flere enn tidligere hopper fra parti til parti, basert mer på hvilken sak som er i vinden akkurat nå enn ideologi og helhetlig politikk.

Dette er oppskriften på mer populisme, der partiene også hopper fra sak til sak, mer polarisering og økt konfliktnivå i politikken. Det dette ofte fører til er at politikerne kommer med enkle forslag på komplekse saker, og at politikken derfor blir mer uforutsigbar og kortsiktig.

Der politikken tidligere har vært preget av kompromisser og forlik på viktige saker, som har skapt stabilitet for både folk og næringsliv, må vi nå belage oss på plutselige endringer og omveltninger.