Jotun rydder opp etter seg i skjærgården: – Det gir jo litt håp

I årene etter krigen kjørte båter med farlig avfall ut til Holtskjæra i Sandefjord.

Blant idylliske holmer og skjær ble det dumpet farlig avfall med miljøgifter som bly og kvikksølv.

Tungmetaller som kan gjøre stor skade på mennesker og dyr.

– Med dagens øyne ser vi at det ikke var noen god idé, selv om det var godkjent av myndighetene den gangen, sier prosjektleder Jan Helge Eriksen i Jotun.

Håndtert for alltid

Helt fram til 60-tallet brukte flere bedrifter Holtskjæra som dumpingområde for avfall som man ikke visste hvordan man skulle håndtere.

Blant bedriftene som gjorde dette er det nå bare Jotun som fortsatt eksisterer.

Likevel velger malingsprodusenten å ta ansvar for hele oppryddingsaksjonen til 40 millioner kroner. Til tross for at de fikk nei til statlig støtte.

– Et dykkerlag har nå holdt på i fem uker og blant annet hentet opp fire tonn med malingsklumper. Det er maling fra langt tilbake i tid. Den gangen malinga inneholdt tungmetaller som bly og kvikksølv, sier Eriksen.

Samtidig pågår det et stort arbeid med å gruslegge bunnen på de dypeste områdene i skjærgården.

– Vi dekker det til med fin grus over et område på 9000 kvadratmeter. Det går med rundt 15.000 tonn med masser. Når det er dekket til så er forurensningen gjort utilgjengelig for det levende livet i havet, og dermed håndtert for alltid.

Samarbeider om miljøtiltak

En av dem som har et nært forhold til Holtskjæra er stifteren av Bellona, Frederic Hauge.

Han vokste opp i Sandefjord og forteller om mange flotte naturopplevelser i dette området.

– Her har jeg vært mye ute med snekke for å fiske og bade. Jeg fikk noe av naturgleden min her. Det lærte meg hva jeg slåss for.

På 80-tallet gjennomførte Frederic Hauge og Bellona aksjoner mot Jotun og forurensningen i skjærgården.

I dag er milliardkonsernet og miljøstiftelsen samarbeidspartnere.

I et internasjonalt prosjekt samarbeider de om miljøtiltak på skipsskrog.

Da Frederic Hauge ble med ut for å se på oppryddingen ved Holtskjæra hadde han mye positivt å si om sin gamle motstander, som nå har blitt en alliert for Bellona i miljøkampen.

– Det er en forbilledlig måte å ta ansvar på, og det tjener eierne av Jotun stor ære å prioritere på denne måten. Jeg er veldig glad. Dette var en av de første sakene jeg holdt på med og nå blir det ordna opp. Det gir jo litt håp.

– Blir det nå håndtert så trygt at folk i framtida kan få de samme naturopplevelsene som du fikk som barn?

– Det er i hvert fall ikke dette som blir trusselen mot å ha fine naturopplevelser. Det er klimaendringene, overfiske og næringsstoffer som kommer fra kloakk og landbruk.

Håper å være et godt eksempel

Selv om Jotun har vokst til et internasjonalt milliardselskap er virksomheten fortsatt nært knyttet til Sandefjord, hvor hovedkontoret ligger.

Hovedeiere er Gleditsch-familien som er etterkommere av grunnleggeren Odd Gleditsch. For hundre år siden startet han opp fabrikken som leverandør av maling til hvalfangstbåtene.

Konsernet har nå 40 fabrikker fordelt på 25 land og til sammen 10.000 ansatte.

Prosjektleder Jan Helge Eriksen legger ikke skjul på at selskapet håper at denne miljøsatsingen blir lagt merke til og blir sett på som et positivt bidrag.

– Vi føler at det er bra å rydde opp i det som en gang var en lovlig og helt naturlig aktivitet, men som vi i dag ser annerledes på. Så vi er stolte av at vi nå gjennomfører dette tiltaket.

– Bør andre selskaper også rydde opp i gamle synder, selv om det ikke er pålagt?

– Vi skal først og fremst konsentrere oss om det som er vårt ansvar. Så håper vi jo at vi kan gå foran som et godt eksempel.

– Hva med alle fabrikkene i utlandet. Er dere like nøye der?

– Ja, det vil jeg påstå. Det er de samme reglene som gjelder på alle Jotuns fabrikker. Den internasjonale virksomheten til Jotun starta først godt utpå 60-tallet. Så vi har ikke internasjonalt den her type historikk som vi har her i Norge, sier Eriksen.