Juristar: EU-regler kan stoppe billig straum frå 1. oktober

3 days ago 18



Same veke som Arbeidarpartiet prøver å sikre fleirtal for noregspris på Stortinget, seier juristar at ordninga sannsynlegvis bryt med EØS-avtalen om fri konkurranse.

I eit notat skriv advokatfirmaet CMS Kluge at ordninga som skal hjelpe nordmenn med straumrekninga fort kan få Brussel på nakken.

Notatet blir/blei lagt fram under eit frukostmøte i regi av Zero tysdag morgon.

Juristane viser til at EØS-reglane berre opnar for å skjerme sårbare forbrukarar frå marknadskreftene, og at nordmenn flest ikkje fell i den kategorien:

Om inngrepet skal samsvare med EØS-avtalen, må det forfølge eit legitimt formål, vere forholdsmessig og ikkje-diskriminerande. Personleg meiner vi at noregspris ikkje oppfyller desse vilkåra, skriv dei.

Regjeringa har som mål å tilby noregspris frå 1. oktober, men opnar for at fristen kan bli utsett om nettselskapa ikkje er klare til å administrere ordninga.

Det er ein risiko for at systema ikkje er klare innan, skriv Energidepartementet i lovforslaget.

– Ei tikkande EØS-bombe

Energipolitisk talsperson for Høgre, Bård Ludvig Thorheim karakteriserer noregsprisen som «ei tikkande EØS-bombe».

I eit brev til Stortinget svarer energiminister Terje Aasland at regjeringa ikkje ventar «vesentlege verknader» på straumforbruket i hushalda, og at det derfor ikkje har vore nødvendig å gå rundane med Brussel og ESA.

ESA er namnet på organet som kontrollerer at Noreg følger EØS-avtalen.

Til NRK seier regjeringa at notatet frå CMS Kluge er «tufta på ei feilaktig framstilling av noregspris-ordninga» og at konklusjonen deira ikkje held mål.

Noregspris er ei finansieringsordning til norske hushald på lik linje med dagens straumstøtte, seier statssekretær Elisabeth Sæther.

Sjå heile tilsvaret under.

Ser vi fram til å høyre EØS-ekspertar

Vi blir vel litt forundra over at departementet er så kategoriske, seier Tore Strandskog, som er næringspolitisk direktør i NHO Elektro.

Han legg til at dei sakna ei drøfting av EØS-avtalen i lovforslaget som blei lagd fram sist veke.

Så nå ser vi fram til å høyre korleis EØS-ekspertar vurderer desse spørsmåla.

Den såkalla utgreiingsinstruksen seier at departementa plikter å undersøke om EØS-retten kjem i spel når dei utarbeider nye lover.

Det er derfor praksis å gå ein runde med andre departementet når det er juridisk usikkerheit om eit nytt lovforslag er i samsvar med EØS-retten.

– Vi har hatt dialog både med Justisdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i samband med EØS-rettslege problemstillingar.

– I tillegg har vi fått juridisk utgreiing frå Wiersholm, seier statssekretær Elisabeth Sæther.

En hånd holder en mobiltelefon som viser en strømregning.

Regjeringa reknar med at 60 prosent av bustadene i Sør-Noreg (NO1, NO2 og NO5) vil inngå avtale om norgespris i 2025. Det tilsvarande talet for fritidsbustader er 80 prosent.

Foto: Benjamin Danielsen

Vedum: – Norgespris er mindre greidd ut enn ein garasje

Trass prislappen på 7 milliardar kroner i året, har tidlegare finansminister Trygve Slagsvold Vedum uttalt at noregspris er «mindre greidd ut enn ein garasje».

I ein brei høyringsrunde blei det vidare poengtert at ordninga undergrev andre kraftpolitiske målsettingar». Sjå under.

  • Pengar

    Gorm Kallestad / NTB

    Kritikk #1

    Ordninga gir mest til hytteeigarar og dei som har mykje frå før, og mindre til låginntektsgrupper og andre som «faktisk treng ei handsrekking».

  • Acer-demonstrasjon utanfor Høgsterett 2023

    Frederik Ringnes / NTB

    Kritikk #2

    Støtta er ein potemkinkulisse som tilslører at det trengst meir radikale grep. «Det er eit paradoks at staten bruker milliardar på subsidiar for å sminke eit underliggande marknadssystem som er dysfunksjonelt», skriv Klassekampen-kommentator Bjørgulv Braanen.

  • Fastpris stimulerer til auka straumforbruk og svekker motivasjonen for energieffektiviseringstiltak. Kraftanalytikar Olav Botnen i Volt Power Analytic siger til Dagens Næringsliv at ordninga kan auke

    Colourbox / colourbox.com

    Kritikk #3

    Fastpris stimulerer til auka straumforbruk og svekker motivasjonen for energieffektiviseringstiltak. Kraftanalytikar Olav Botnen i Volt Power Analytic seier til Dagens Næringsliv at ordninga kan auke straumforbruket med 10 prosent.

  • Luftfoto Holmestrand vinter Speira (tidl. Hydro Aluminium)

    H. Philip Hofgaard / NRK Luftfoto

    Kritikk #4

    Om hushaldningane brukar meir av straumen og straumen er knapp, så blir det mindre straum att til industrien.

  • Auka kunnskap om samanhengen mellom kraftproduksjon og kapasitet i nettet kan brukast i dimensjoneringa av framtidige kraftleidningar.

    Heimdall Power

    Kritikk #5

    Auka forbruk skaper meir press i topplasttimane der nettet allereie i dag blir pressa det reimar og tøy kan halde.

  • solkraft

    Kritikk #6

    Ordninga demper investeringene i solkraft, og gjer energieffektivisering mindre attraktivt

  • Dagleg leder i Baker Hansen trekker tralle med brød ut av stekeovnen.

    Peder Martin Bergholt / NRK

    Kritikk #7

    Ordninga omfattar ikkje bakaren, slaktaren og andre næringar, som framleis må ut på den «vanlege marknaden».

  • Martin Bech Holte.

    NRK

    Kritikk #8

    Straumstøtta inngår i ein større klientifisering der Ola Nordmann blir slapp og venner seg til stadig nye «almisser» frå myndigheitene. Jf. systemkritikken i «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte.

  • Landsmøte i Arbeidarpartiet 2023

    Heiko Junge / NTB

    Kritikk #9

    Arbeidarpartiet er ikkje er ideologisk konsistente. I februar 2023 sa Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK at ein makspris på 70 øre kilowattimen kunne føre til «kraftkollaps». Året før, under straumpriskrisa, sa han at «makspris kan verke forlokkande», men at det var «vektige grunnar» til stå i mot freistinga til å overstyre marknaden.

At noregspris kan vere i strid med EØS-avtalen, illustrerer at forslaget ikkje er tilstrekkeleg greidd ut, seier Mona Adolfsen, som er energidirektør i Samfunnsbedriftene.

Ho anbefaler å sette ordninga på vent innan det er gjort «ein grundig konsekvensanalyse opp mot eksisterande juridisk lovverk».

Sjå fleire reaksjonar under.

  • Andreas C. Halse

    Andreas C. Halse, rådgivar i Tankesmien Agenda

    Noregspris er ikkje ei direkte prisregulering i marknaden, noko som kunne støtt an mot elmarknadsdirektivet. Det er snakk om ei straumstøtteordning som gjer at folk i Sør-Noreg sannsynlegvis får nokre tusenlappar meir i året enn med dagens modell. Så langt har verken EU-kommisjonen eller ESA vore kritiske til sosiale og omfordelande tiltak.

  • Tore Strandskog

    Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i NHO Elektro

    Vi blir vel litt forundra over at departementet er så kategoriske. Også i lovproposisjonen om Norgespris, lagt fram 23. mai, er desse spørsmåla konkluderte utan at ein drøftar i særleg grad. Så nå ser vi fram til å høyre korleis EØS-ekspertar og ESA vurderer desse spørsmåla.

  • Bård Ludvig Thorheim

    Frode Fjerdingstad / NRK

    Bård Ludvig Thorheim, Høgre

    Det er ikkje berre i Noreg at Norgespris skaper problem. Dei nordiske naboane våre – som vi deler kraftsystem og handel med – er sterkt kritiske til forslaget frå regjeringa. Dei ser at Norgepris kan svekke heile det nordiske energisamarbeidet og auke straumprisen for alle.

  • en person i dress

    NRK

    Ingrid Liland, MDG

    Noregspris er eit symptom på at nesten heile det politiske Noreg har hamna i ei slags energipolitisk blodtåke. Å subsidiere rikfolks straumforbruk med fast- eller makspris er komplett galskap. Det er uforståeleg at eit sosialdemokratisk parti kan foreslå noko så urettferdig som Norgespris.

  • Thor Egil Braadland

    NRK

    Thor Egil Braadland, Fornybar Noreg

    Vår bekymring er ikkje om noregspris er eit brot på EØS-avtalen eller ikkje. Juristane våre har greidd ut dette og komme til ein litt annan konklusjon. Fornybar Noreg er mest opptatt av at noregspris løyser problemet med føreseielegheit for forbrukaren, men samtidig står i fare for å skape fem nye problem:

  • Oda T. Gipling, fungerande leiar i Norsk Fjernvarme

    Oda Therese Gipling, dagleg leiar i Norsk Fjernvarme

    Det viktigaste politikarane kan gjere når dei gjer reguleringar på energipris er å sjå energisystemet i sin heilskap, samtidig som dei varetar innbyggarane. Noreg har to unike energiberarar som vi ikkje klarer oss utan. Det eine er straum og det andre er fjernvarmen som ligg i bakken. Så lenge prisen på fjernvarme er regulert etter straum, så må desse to sjåast i samanheng.

Publisert 27.05.2025, kl. 06.08

Read Entire Article