Kaller inn Støre: – Har fått unnvikende svar

3 hours ago 1

11. desember slapp Riksrevisjonen en knusende rapport.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er ikke rustet til å møte dagens trusselbilde. Altså, å gjøre jobben sin.

I tillegg retter rapporten krass kritikk mot Justis- og beredskapsdepartementet, som har overordnet ansvar for å styre PST.

Riksrevisjonen kaller styringen «svak og utydelig».

PST-situasjonen har blitt en sak for kontrollkomiteen.

Tirsdag besluttet komiteen å kalle inn statsministeren selv for å redegjøre for hva regjeringen gjør med situasjonen.

– Vi er ikke betrygget

Jonas Andersen Sayed, stortingsrepresentant i KrF og medlem av kontrollkomiteen, sier første høring ikke var tilfredsstillende.

– Vi har fått ganske unnvikende svar. Riksrevisjonen peker på store sårbarheter i det som er et av de viktigste ansvarsområdene til staten, å trygge sikkerheten vår, sier Sayed.

Den fullstendige rapporten gradert av sikkerhetshensyn.

– Vi diskuterer hvordan vi skal følge den opp videre. Det er en svært alvorlig rapport som peker på store sårbarheter i PST. Det øverste ansvaret for det ligger hos regjeringen og statsministeren. Vi er ikke blitt betrygget av svarene vi har fått så langt, sier

Derfor vil han nå kalle statsministeren selv inn på teppet, og tirsdag var et flertall i komiteen enige.

TV 2 har kontaktet Statsministerens kontor for en kommentar, men har så langt ikke fått svar.

«Vesentlig forverret trusselbilde»

Riksrevisjonens rapport mener styringen av PST har vært for svak og at selv om PST har fått økte ressurser i perioden, står det ikke i forhold til et vesentlig forverret trusselbilde og økte oppgaver, heter det i rapportens konklusjon.

– Vi mener det er sterkt kritikkverdig at Justisdepartementet ikke har tatt grep tidligere, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt Pedersen under pressekonferansen i desember.

– Det framstår som om politiet og PST er en blindsone for denne regjeringen, sier Sayed.

TV 2 har kontaktet Justis- og beredskapsdepartementet tirsdag om rapporten, men foreløpig ikke fått svar.

I desember sa justisminister Astri Aas-Hansen at hun tar kritikken på alvor.

Dette konkluderer Riksrevisjonen med:

Selv om PST har fått noe økte ressurser i perioden, står det ikke i forhold til et vesentlig forverret trusselbilde og radikalt økte oppgaver

Uforutsigbar og stor oppdragsmengde for beskyttelse av myndighetspersoner har hatt negative konsekvenser for de andre kjerneoppgavene
PSTs kapasitet som nasjonal etterretnings- og sikkerhetstjeneste har vesentlige begrensninger, og PSTs organisering og ressursbruk er ikke tilstrekkelig målrettet og effektiv
PSTs effektivitet og evne til å oppfylle sitt mandat som etterretnings- og sikkerhetstjeneste begrenses av at regelverksutviklingen går sent, og av begrensede ressurser til informasjonsinnhenting

Utfordringer med IT-ressurser reduserer PSTs effektivitet og begrenser PSTs evne til å fylle sitt mandat
Samarbeidet mellom PST og E-tjenesten er vesentlig forbedret, men ulike ressurser påvirker samhandlingen og effektiviteten i begge tjenester
Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST er svak og utydelig

Kilde: riksrevisjonen.no

– Nå vil du kalle inn Støre på teppet. Hva innebærer det?

– Det innebærer at det øverste politiske ansvaret i regjering, det er det statsministeren som har. Riksrevisjonen har landet på den øverste formen for kritikk som de kan gi. Det er sagt at det er sterkt kritikkverdig. Og så har vi fått en gradert rapport i komiteen som peker på disse konkrete sårbarhetene. Det er alvorlige sårbarheter som regjeringen og statsministeren må svare for, sier Sayed.

Den åpne høringen bestod av tidligere og nåværende PST-sjefer, samt tidligere justisministre.

– De gjemmer seg bak at mye av dette handler om graderte opplysninger som de ikke kan dele med i offentligheten.

Derfor vil han at kontrollkomiteen nå skal kalle statsministeren inn til en lukket høring.

– Jeg mener at statsministeren, som bærer det øverste ansvaret for dette, også må svare på spørsmål fra Stortinget. Det vil være et tydelig signal om alvorligheten i denne rapporten, og at vi kan være trygge på at PSTs ressursbehov blir behandlet på en skikkelig måte i regjeringen. Det må vi jo få til, hvis vi mener alvor med at vi står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, sier Sayed.

Har iverksatt tiltak

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bøte på situasjonen.

– Jeg tar kritikken på alvor, og er enig med Riksrevisjonen om at det var store utfordringer i PST i perioden 2019-2024, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding sendt ut i desember.

– Derfor har regjeringen siden 2021 økt PSTs budsjett betydelig og sørget for flere lovendringer som gir PST bedre muligheter til å beskytte oss mot alvorlige trusler som terror og ulovlig etterretning, legger hun til.

Regjeringen har styrket PSTs budsjett nominelt med 55 prosent siden oktober 2021, inkludert en økning på 100 millioner i forslaget til statsbudsjettet for 2026, ifølge Aas-Hansen.

Det betyr at PSTs budsjett økes med om lag 480 millioner kroner i budsjettet for 2026, ifølge justisministeren.

PST-sjef Gangås omtalte budsjettet som «noe styrket» siden 2023 under pressekonferansen.

– Dette er svært viktig for at PST skal kunne ivareta oppgavene sine i en endret sikkerhetspolitisk situasjon. PST går på jobb hver dag for å sørge for Norges trygghet og gjør en formidabel jobb, sier Aas-Hansen.

Read Entire Article