Kalte inn til møte: – Det er sjokkerende

Ekstreme og voldelige nettsamfunn (EVN) har for alvor fått fotfeste i Norge.

Totalt har norsk politi registrert 73 straffesaker med tilknytning til disse miljøene. For bare ti dager siden var tallet 69.  Kripos frykter store mørketall – og har slått alarm om utviklingen. 

Fredag morgen samles aktører fra Kripos, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Politidirektoratet (POD), Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hos Kripos.

Dette skjer på initiativ fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som har bedt om et møte for å drøfte hvordan man kan samarbeide tettere for å avdekke, forebygge og bekjempe disse miljøene.

– Det som nå har kommet fram i mediene, er sjokkerende. Jeg er selv pappa og bestefar. Som politiker og statsminister opplever jeg at dette er en av våre aller viktigste oppgaver. Det treffer noe dypt i oss når vi leser om hva som skjer med unge og sårbare barn på nett, sier Støre innledningsvis.

Han understreker at dette rammer hele samfunnet – og ikke bare de barna som har havnet i disse miljøene. 

– Det er fullstendig uakseptabelt. Det er ikke én statsråd som ikke er berørt av dette. Regjeringen jobber nå med ulike tiltak, understreker han. 

TIL STEDE: Statsminister Jonas Gahr Støre og barne- og familieminister Lene Vågslid er blant de som er til stede under møtet fredag. Foto: Erik Monrad-Hansen / TV 2

Dette er nettsamfunnene

Flere av miljøene springer ut av «The Com», som er en fellesbetegnelse for et internasjonalt nettverk av ekstreme og voldelige grupperinger på nett. Blant de mest kjente nettverkene er «764» og «No Lives Matter». 

Nettmiljøene sprer det politiet omtaler som ekstremt voldelig innhold, utnytter sårbare barn og unge og manipulerer dem til å begå svært alvorlige handlinger – både mot seg selv og andre.

Politifaglig etterforskningsleder i Kripos, Lone Austad, har tidligere sagt til TV 2 at miljøene glorifiserer vold og «hyller ren og skjær ondskap». Grove handlinger er ofte tett knyttet til status og anerkjennelse i miljøene: Den som klarer å manipulere andre til å gå lengst, oppnår høyest status i nettverket.

Nettverkene retter seg særlig mot sårbare barn og unge mellom 8 og 17 år. Gjerningspersonene og de mest aktive deltakerne er ofte gutter og unge menn i alderen 12 til 25 år, mens ofrene i mange tilfeller er unge jenter.

Rekrutteringen til miljøene skjer gjerne via sosiale medier som Snapchat og Instagram, spill- og kommunikasjonsplattformer som Discord, eller i nettbaserte støttegrupper.

Aktørene virker imidlertid ikke å ha én tydelig ideologi eller motivasjon. Motivasjonen ser i stedet ut til å være en blanding av destruktive drivkrefter som nihilisme, ekstremisme, fascinasjon for vold og overgrep, og i noen tilfeller seksuelle overgrep mot barn, ifølge Kripos.

Helsedirektoratet med grep

Tidligere denne måneden inviterte Kripos til fagdag om de voldelige nettsamfunnene, der blant annet aktører fra PST og Helsedirektoratet var til stede.

I etterkant av fagdagen sendte Helsedirektoratet ut et informasjonsskriv, der de redegjør for hvordan nettsamfunnene fungerer – og hvordan helsepersonell kan oppdage og hjelpe barn som lokkes inn i disse gruppene.

«Når du som helsepersonell møter barn og unge har du en sentral rolle i å forebygge rekruttering til skadelige nettmiljøer, og i å følge opp og beskytte dem som allerede er utsatt. Du har også en viktig rolle i å formidle at barnet kan få hjelp, og behandling dersom det trenger det, og å gi håp for fremtiden. Det er derfor viktig at du har reflektert over hvordan du best kan identifisere, møte og ivareta barn som kan være utsatt for slike miljøer», heter det i skrivet.

 Helsedirektoratet ber videre helsepersonell om å:

• Kartlegge barnas digitale liv
• Bruke relevant kompetanse
• Skape et trygt rom for barnet
• Involvere foreldre når det er hensiktsmessig
• Gi støtte – også til barn som har utsatt andre for skadelig atferd
• Rådføre seg med kollegaer
• Dokumentere observasjoner
• Kontakte politiet ved mistanke om straffbare forhold

HJULPET BARN: Seksjonsleder i Kripos Fredy Joaquin Salazar sier at politiet har hjulpet barn som er i ferd med å ta sitt eget liv. Foto: Erik Monrad-Hansen / TV 2

Økning i fjor

Ifølge Kripos, som har fulgt med på fenomenet siden 2022, ble det registrert en markant økning i antall straffesaker med tilknytning til ekstreme og voldelige nettverk i fjor. 

I dag er 10 norske gutter og én jente mistenkt for å ha tilknytning til The Com. De er blant annet mistenkt for trusler, hensynsløs atferd og skadeverk. Sakene omfatter også mistanke om tortur eller drap på kjæledyr, seksuelle overgrep og å ha fått andre til å påføre seg selv alvorlig skade.

I møtet orienterer også seksjonsleder i Kripos, Fredy Joaquin Salazar, om utviklingen og hva politiet nå står overfor. Han sier blant annet at de har hjulpet barn som er i ferd med å ta sitt eget liv.

Kripos-sjef Kristin Kvigne understreker at politiet ikke klarer å bekjempe dette alene. 

– Det er sjokkerende å høre om, og det gjør utrolig vondt, fordi man kan leve seg inn i både barnekroppen og barnesinnet, sier Støre etter orienteringen fra Kripos.

Han legger til:

– Jeg har besøkt politiet mange steder, og vil gjerne gi anerkjennelse til dem som arbeider med dette hver eneste dag — særlig de som jobber med bildemateriale og overgrep mot barn. Det er et fryktelig univers.

Ut mot teknologiselskapene

Statsministeren trekker også fram teknologiselskapene som en utfordring.

– Teknologiselskapene er krevende aktører. Det ligger store økonomiske interesser bak, og altfor ofte tar de ikke ansvar for konsekvensene av plattformene de skaper, sier han og fortsetter:

– Hvordan holder du noen som åpner et rom ansvarlig for det som skjer der? Det blir et viktig spørsmål fremover. Jeg merker selv at jeg får høy puls når jeg tenker på det.