Kama muta-effekten: – Aldri har jeg kjent landet vårt så samlet

2 hours ago 1

Artisten Arif Murakami beskriver en unik fellesskapsfølelse etter Norges seier mot Elfenbenskysten i VM.
En professor og en kjent komiker kaller følelsen «kama muta», som betyr å bli rørt av kjærlighet.
Synkronisert roing og felles handlinger under kampene fremheves som viktige for å skape denne fellesskapsfølelsen.

– Aldri har jeg sett Norge sånn her før. Aldri har jeg kjent landet vårt så samlet, så varmt, så levende. Da jeg kom hjem, gråt jeg som en unge.

Det skrev artisten Arif Murakami på Instagram etter Norge vant mot Elfenbenskysten og tok seg videre til 8-delsfinalen i VM.

– Det er en stolthet i luften, og det er vanskelig å ikke bli rørt av det. Før alle kampene synger vi nasjonalsangen hundrevis av oss. Side om side med vestkantfolk, østkantfolk, gangstere, politi, millionærer og arbeidsledige – svart, brun, hvit, gul, alle sammen, skriver artisten videre i innlegget.

Han er ikke alene. Over hele landet samles folk for å se fotball, ro, juble og gråte. Folk som nesten ikke har sett fotball, har blitt dedikerte supportere.

I Karl Johans gate i Oslo har tusenvis samlet seg til roing, sang og fest etter norgeseierne.

Hva er det som egentlig skjer med nordmenn under fotball-VM?

Forskere har gitt følelsen et eget navn: kama muta.

«Kama muta» er sanskrit for «å bli rørt av kjærlighet».

– Jeg har sett bilder av folk som blir rørt til tårer av suksessen. Det er nok et tegn på at dette er et virkelig sterkt øyeblikk, sier professor Thomas Wolfgang Schubert.

Han forsker på nettopp kama muta på UiO.

Thomas Wolfgang Schubert

Professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo

– Det som skjer virker å være en feiring av fellesskap, av vårt eget lags suksess og felles hardt arbeid, og patriotisme.

Selv om patriotisme noen ganger gli over i ekskludering, har han selv ikke sett tegn til dette så langt.

– En student av meg er fra Irak, og han gikk for å se kampen mellom Irak og Norge på en pub hvor alle andre heiet på Norge. Han sa de trøstet ham etter at Irak tapte. Rørende, ikke sant?

En annen som er opptatt av kama muta, er komiker og sosiolog Harald Eia.

– Det som skjer er helt klart kama muta, sier han til VG.

Han har holdt flere foredrag om nettopp denne følelsen.

Kama muta oppstår når vi føler at vi sitter i samme båt og er på samme lag – hvor vi ikke skylder hverandre noe, sier han. Noen blir rørt til tårer når de opplever kama muta.

Eia nevner flere slike øyeblikk innad i landslagsapparatet.

Blant annet da flere i trenerteamet tok til tårene foran en fullstappet rådhusplass, da det var klart at Norge skulle til VM.

Og da Antonio Nusa tok til tårene etter Norge slo Elfenbenskysten i 16-delsfinalen, hvor han selv scoret det første målet.

– Landslaget har snakket om nasjonalfølelse, samhold og togetherness. Jeg har vurdert å sende melding til Lise Klaveness og skrive at det de snakker om er jo kama muta, sier Eia.

Nå kan det virke som store deler av landet berørt av fellesskapsfølelsen:

– Det er sjeldent man får kama muta-effekt på det makronivået vi opplever nå. Det er helt unikt.

Og det er spesielt ett grep som trigger kama muta, ifølge komikeren.

– Lærebokeksempel

Det er selvsagt roingen.

Den får kanskje ikke de fleste til å gråte – men den gir oss en følelse av eufori og samhold:

– Det å bevege seg likt, synge, rope i kor og se like ut – da viskes individet ut og man får den kama muta-effekten, sier Eia.

Kama muta trigges nemlig av likhet – ikke av forskjell.

– Det betyr at vi kan være mangfoldige, så lenge vi er like på noe annet og sammen om noe.

Foto: Andrine Gald Myklebust / VG

Professor Schubert trekker også frem ro-ritualet:

– Det er et lærebokeksempel på hvordan man skaper og feirer en felles identitet. Synkronisert, felles handling som har dype røtter i gruppens historie, symboliserer effektivt samarbeid, og er imponerende og gøy å se på og delta i.

Han sier roingen kan minne om New Zealandernes haka-dans.

Det newzealandske laget er kjent for å gjøre haka i forbindelse med kamper. Foto: AP / NTB

Kollektiv eufori

VG har spurt flere forskere om hva som ligger bak fellesskapsfølelsen under VM. De trekker frem flere faktorer:

Mange møtes fysisk, enten på en stadion, ved en storskjerm på puben eller foran TV-skjermen.
Fokuset er rettet samme sted (fotballkampen)
Det oppleves som viktig hvordan det går (om Norge vinner eller ikke).
Man har et felles mål (at Norge skal vinne)

– Da kan hverdagslivets normer og regler opphøre, og det oppstår en kollektiv eufori, i hvert fall hvis Norge vinner, sier idrettssosiolog Arve Hjelseth.

Arve Hjelseth

Professor i idrettssosiologi ved NTNU

I vår tid spiller idretten en spesiell rolle:

– Selv om «alle» kanskje ser på bestemte populære TV-serier, gjør de det ikke samtidig i streamingens tidsalder. Idrett derimot, må ses live for å gi noe særlig mening, så det skaper en type fellesskap som på andre arenaer kanskje har forsvunnet, sier Hjelseth.

Har du følt på mer fellesskap under fotball-VM?

aJeg har blitt rørt til tårer.bHar jublet og rodd til jeg har fått vondt.cJa, selv om jeg ikke har vært midt i folkefesten.dDet skjer nok mest der mange er samlet fysisk.eNei, jeg syns ting er som vanlig.

– Jeg tror mange har godt av en «festival» som VM, som oppmuntrer til felles entusiasme og glede i en verden med krig tett på, fascistiske strømninger, og til tider sterkt forskjellige virkelighetsfortellinger blant folk som ikke møtes, sier sosialantropolog Tom Bratrud.

Tom Bratrud

Førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen

– Det tror jeg kan minne folk på at vi lever i et fellesskap, tross alt.

Hvor lenge vil det vare?

Følelsen av kama muta eller fellesskap vil ikke vare evig, sier forskerne. Hverdagen kommer fort tilbake.

– Det betyr ikke at opplevelser som disse er uten effekt. Vi setter VM-sommeren 2026 i minnebanken og løfter det til tider fram som en stor opplevelse, sier idrettssosiolog Hjelseth og legger til:

– Men vi klemmer ikke fremmede på T-banen i august, for å si det sånn.

Sosialantropolog Bratrud tror noen kan flyte på VM-gleden utover sommeren. Kanskje noen til og med har funnet seg en sommerflørt på fotballkamp.

Han tror likevel at det kan komme en langvarig effekt:

– Vi har et herrelandslag som mange kan kjenne seg igjen i og identifisere seg med. Det består av mange forskjellige typer, som kommer fra hele landet, med variasjon i hudfarge, og de er sympatiske og dyrker en fellesskapskultur.

– Det gjør at de i betydelig grad oppleves som et «folkets landslag», en speiling av folket. Jeg tror det kan bidra til å binde folket tettere sammen, sier Bratrud.

Read Entire Article