Kampen for demokratiet kjempes ikke alltid på den måten vi synes ser penest ut

AFTENBLADET MENER: Ta en pause. Sett deg foran tv og finn fram opptaket fra årets utdeling av Nobels fredspris. Hør talene. Bare gjør det.

Nobels fredsprismottaker Maria Corina Machado og leder for Nobelkomiteen Jørgen Watne Frydnes under en pressekonferanse på Grand Hotel i Oslo torsdag. Foto: Heiko Junge / NTB

Årets fredsprisvinner har i Norge blitt kalt en krigshisser. Maria Corina Machado er opposisjonens fremste leder i Venezuela, der folket lever under diktatoren Nicolas Maduros harde regime. Basert på frykt, undertrykkelse, utbytting, fengsling, tortur.

Machado klarte i 2024 å samle en splittet opposisjon til kamp for frie valg. Hun mobiliserte folket ved å reise rundt, i et land der det slett ikke er sikkert at drivstoff er tilgjengelig hver dag, og der virksomheten selvsagt var farlig både for henne selv og for dem hun kom i kontakt med. De gjemte pc-er i lass med frukt, de brukte teknologi for senere å kunne bevise at valgresultatet var riktig. De er «mennesker som på tvers av partier og sivilsamfunn telte stemmer og sikret valgprotokoller i skjul for at regimet ikke skulle viske dem bort. De vant et valg, men lever fortsatt under diktatur,» skrev latinamerikanske Federico Perales i Aftenbladet nettopp.

I Norge har det blitt stilt spørsmål ved om Machado kjemper for demokrati i Venezuela på riktig måte. Hun har støttet Donald Trumps stadig sterkere militære tilstedeværelse i Karibia, hun har søkt støtte hos politikere og ledere langt ute på høyresiden. Og det blir stilt spørsmål ved om hun egentlig har vært villig nok til å bruke dialog som verktøy i eget land, sterkt nok og lenge nok.

Regimet i Venezuela er støttet av Russland og Iran. Og Donald Trump har vekket til live gamle sikkerhetsstrategier om at USA må ha kontroll i egen bakgård, angivelig for sin egen sikkerhets skyld. Kampen mellom Russland og USA om å ha en slags kontroll over Latin-Amerika er gammel. Og det er ingen grunn til å tro at den er over.

For venezuelanere som i flere tiår har kjempet mot diktaturet i eget land, er fredsprisen til Machado ikke bare en anerkjennelse av kampen deres, de kan også håpe oppmerksomheten vil føre til et sterkere internasjonalt press på diktatoren Maduro.

De som kjemper for å bryte diktaturets grep og slippe demokratiet til, kan ikke alltid velge blant mange måter å oppnå det på. De må bruke det alternativet som til enhver tid er åpent, eller mulig å finne smutthull gjennom.

Årets fredspris løfter fram demokratiet som grunnlag for fred. Og Marina Corina Machado løfter fram frihet som grunnlag for å skape demokrati. Den friheten må kjempes for.

Den kampen skjer ikke alltid på den måten som ser penest ut, for oss som ellers sitter langt unna og ser det gjennom egen kikkert. Utdelingen rykket et folks alvorlige kamp for demokrati mye nærmere. Se den gjerne. Gjør deg opp en mening.