Kan bli færre lærere i skolen

I fjor satte regjeringen ned en kommisjon som skulle foreslå forbedringer i hvordan kommunene driftes.

Blant annet gjennom forslag til god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning.

I dag kommer resultatet.

Kommunekommisjonen legger frem sin første delrapport. Og de er åpenbart ikke redde for bråk.

For her foreslås en rekke drastiske tiltak:

Avvikle lærernormen, bort med 22 øremerkede tilskudd, og bort med kompetansekrav i deler av helse- og omsorgstjenestene.

Protester er uunngåelige.

For alt dette er tilkjempede tiltak.

Kommisjonens forslag betyr likevel ikke at kommunene får mindre penger fra staten. Det betyr at staten skal blande seg mindre inn i hvordan pengene og ressursene brukes.

At kommunene får mer råderett er både nødvendig og fornuftig.

DRISTIGE FORSLAG: Kommunekommisjonen består av 11 medlemmer. Tidligere næringsminister og kommunalminister Monica Mæland er en av medlemmene. Det var flertall i kommisjonen for avvikling av lærernormen. Eneste som var i mot var Geir Røsvoll, forbundsleder i UNIO Foto: Terje Bringedal / VG

Både nåtid og fremtid krever beinharde prioriteringer. Hvem er bedre egnet til å foreta disse prioriteringene enn kommunene selv?

Kommunene skal håndtere både strammere budsjetter og en fremtid med stadig økende mangel på riktig arbeidskraft.

Det tvinger frem en mest mulig effektiv bruk av både penger og faglige ressurser.

Men reformen vil merkes, og ikke nødvendigvis på en god måte.

Blir tiltakene gjennomført, rammer de særlig skoler, barn og ungdom.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Forsvinner lærernormen, forsvinner kravet om én lærer per 15 elever på småskoletrinnet og én lærer per 20 elever på 5. til 10. trinn.

Det kan føre til at enkelte skoler får færre lærere.

Og dermed større elevgrupper og mindre individuell oppfølging.

Lærernormen, som er et minstekrav, ble innført i 2018, og har ført til omtrent 2500 flere lærereårsverk i norske skoler.

En studie fra 2022 viste at de fleste skolene oppfylte minstenormen.

Lærernormen ble innført som et kvalitetstiltak, ikke som et effektivitetstiltak.

Noe av hensikten var å hindre at skolebudsjetter kuttes i økonomiske krevende tider. Og det har normen bidratt til. Noe både kommuner og skoleledere har vært fornøyd med, viser forskning.

Kommunekommisjonen på sin side viser til samme forskning og mener at lærernormen er lite treffsikker, og begrenser kommunenes handlingsrom, og derfor bør avvikles.

Fordi det har kommet flere lærere på skoler med elever med god sosioøkonomisk bakgrunn og gode karakterer – og ikke på skoler med mange minoritetselever.

Noe av forklaringen er at skoler med vanskeligstilte elever allerede før lærernormen ble tilført flere ressurser fra kommunen enn andre skoler.

Hva er da poenget med lærernormen?

Og er det egentlig så farlig om kommunene prioriterer færre lærere på skoler som allerede gjør det bra?

Ikke om vi skal tro forskere. Den norske studien av lærernormen viser at flere lærere i liten grad har påvirket læring og trivsel.

Argumentet om den har ført til økt kvalitet på undervisningen synes dermed å svekkes.

Samtidig er forskningen uklar. Den finner ingen tydelig årsakssammenheng.

Det er likevel grunn til å spørre om resultatene fullt ut fanger effekten av flere lærere, ettersom perioden som er undersøkt, omfatter to coronaår.

I tillegg har lærere over tid fått mindre faglig frihet i klasserommet. Samtidig har skjermbruken blant barn økt, og flere sliter med grensesetting og konsentrasjonsvansker.

Alt dette tatt i betraktning kan de rundt 2500 flere lærerne ha bidratt til at trivsel og læring har holdt seg stabile, snarere enn å falle.

Studien understreker også at de svakeste elevene har størst nytte av økt lærertetthet.

TRYKTE LÆREBØKER: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har gitt kommunene flere hundre millioner i øremerkede midler til innkjøp av trykte skolebøker. Det mener kommisjonen er feil måte å gjøre det på. Foto: Gøran Bohlin / VG

Hvis kutt i lærernormen fører til kutt i skolebudsjetter, blir det bråk, særlig fra foreldre og lærere.

Og særlig fordi det også foreslås å fjerne en rekke øremerkede midler til skolen.

Slik som tilskudd til innkjøp av trykte lærebøker, kjempet frem av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Riksrevisjonen har slått fast at kommunene ikke kjøper inn læremidler og utstyr som dekker skolenes behov.

Hva tilsier at de skal begynne å gjøre det bare de får større frihet?

Kommunekommisjonen vil også fjerne tilskudd til skolebibliotek og bøker, videreutdanning av ansatte i barnehager og skoler, kommunalt rusarbeid, forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, og integreringstiltak.

Mer frihet og mindre byråkrati i kommunene er både viktig og bra. Befolkningen må forberede seg på at velferdstilbudene endres.

Men kommuner kan ikke driftes som egne «små land i landet».

Kommunene må til en viss grad styres av staten. Enkelte velferdsgoder må være like for hele landets befolkning.

Det er flere kommuner som har kjørt seg i grøften økonomisk.

Spørsmålet er om svaret på det er å gi dem full frihet også i skolen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.