Kan en norsk folkehelt gå med Birkin-veske?

KRONIKK: Vi gir alt, alt for Norge. Ofrer alt når vi må. Men kan vi akseptere at det gjøres med en veske til en halv million kroner? 

Bildet er tatt 2. juni i år da charterflyet skulle reise med det norske fotballaget til fotball-VM. Erling Braut Haaland har med seg en Hermès HAC Birkin 50 «Endless Road» i fargen Gris Perle. Foto: Lise Åserud / NTB

Veien til VM har vært lang for Norge. Ja, nærmest endeløs. Da er det kanskje bare passende at Erling Braut Haaland satte kursen mot USA med en Hermès Birkin 50 «Endless Road» som håndbagasje. Modellen er blant de mest eksklusive fra det franske luksushuset. Det blir det overskrifter av.

Folk rister på hodet. Mange synes at han jåler seg til og flasher med pengene. Det er ikke vår stil. Likevel slipper han unna det og vi kan ikke la være å like det litt. Han er jo en internasjonal superstjerne? 

Falk-Larssen sparte på kruttet

For å forstå hvor uvanlig det er at han slipper unna med det, må vi tilbake til Bislett, 13. februar 1983.

Rolf Falk-Larssen hadde vunnet tre av fire distanser under VM. Han var i praksis verdensmester før den siste 10.000-meteren. 25.000 mennesker sto klare til å feire. Da han gikk det siste løpet uten å gi jernet ordentlig, for seieren var jo sikret, ble Bislett-brølet til buing. På et kvarter gikk han fra å være Norges mest populære mann til å bli den mest utskjelte i kongeriket. Han er fortsatt den siste skøyteverdensmesteren på Bislett, men han ble aldri folkehelt.

Det er noe veldig norsk i den historien. Du kan tape med stil, hvis du har ofret alt, men vi tilgir ikke dem som tar lett på det. Og vinner du, skal du heller ikke stikke deg ut. Det er ikke lett å være best. 

Petter Stordalen har lenge vært landets eneste virkelig «glamorøse alibi», og vi har rynket på nesa. Han var litt mye, litt for vulgær, litt for opptatt av å bli sett med leopardmønster og jålete briller. Han måtte jobbe i flere tiår for å bli tilgitt for å være seg selv. 

Erling Braut Haaland har vist at det går an å være brautende, hvis du har dekning for det, og hvis du aldri glemmer hvor du kom fra, skriver Hilde Tunge.

Reisen fra «Kjakan» og Thon

Vårt nasjonale helteideal var en annen type. Gunnar «Kjakan» Sønsteby, Einar Gerhardsen, Olav Thon. Menn som ifølge tradisjonen var seige, stillferdige og som ikke brydde seg om luksus. Da milliardæren Thon ble portrettintervjuet av Aftenposten, skjedde det på en femmilstur, med matpakke og brunost som eneste pause. Det var sånn vi ville ha det. Helten skulle ligne oss selv.

Så kommer det en jærbu med Louis Vuitton-veske og Audemars Piguet på håndleddet, og noe interessant skjer: Nordmenns reaksjon er nådeløs, men det biter ikke på ham. Mens Falk-Larssen aldri ble tilgitt, og Stordalen brukte tiår på å vinne oss over, fortsetter Haaland bare å gjøre sin greie. Og likevel, og det er dette som er fascinerende, elsker vi ham. Vi kan bare ikke la være. 

Hva har skjedd?

Jeg tror svaret er at Haaland har funnet en formel ingen har klart i Norge før. Han er rik på en måte vi til slutt aksepterer, fordi han fortjener det. Han spiller fotball bedre enn nesten alle andre. Han kommer fra Bryne, ikke fra et fond eller fisk. Og han har aldri lagt skjul på hvor han kommer fra.

En jordnær luksusfyr

Det er det siste som er interessant. Haaland skiller seg ikke ut ved å være ydmyk eller jordnær på den klassiske norske måten. Han skiller seg ut ved å være begge deler samtidig: en mann som omgir seg med luksus og som åpner Jærhallen for barnefotballen mellom landskampene. En global merkevare som drikker melk på Instagram og får gårdsbutikker på Jæren til å øke salget. 

Det er en kommunikasjonsbragd så subtil at jeg tror få helt har forstått hva vi ser på.

For en PR-rådgiver er Haaland et studium. Han er et bevis på at autentisitet ikke trenger å bety nøysomhet. At det går an å være verdens dyreste fotballspiller og samtidig være «han som gikk på Bryne videregående og spiste farse». At du kan reklamere for melk og selge millioner av liter, fordi folk tror på at det faktisk er det du drikker. Eller hårstrikk, briller, eller frukt. 

Og det viktigste: Han gir jernet. Falk-Larssen ble straffet for å holde igjen når seieren var sikker. Haaland scoret hattrick da han kunne ha scoret to. Da må en tåle at han går med solbriller inne. 

Og hvordan reflekterer dette merkevaren Norge?

Tro mot stedet han kommer fra

Vi har lenge vært fiskefolket fra fjordene. Vikinger, ja, men likevel en fredsnasjon. Stille og dyktige. Vi tenker på oss selv som ydmyke, men det er også typisk norsk å være god. Vår plass på verdensscenen er derimot i endring, på godt og vondt. Nå blir «fiskeren» Witzøe invitert på The Met Gala. Fjordfolket vinner Oscar og Renate Reinsve er internasjonalt stilikon. Og gutten fra Bryne har den dyreste veska i Premier League-garderoben.

Det er en eksport vi ikke planla, og som krasjer med det vi har tenkt at det vil si å være norsk. 

For når Norge spiller VM for første gang på 28 år, og det er en nordmann som står støtt blant de globale superstjernene, så er det ikke bare en fotballspiller vi ser. Det er en fortelling om at det går an å komme fra et lite sted, oppnå alt, og likevel være tro mot der du kommer fra. 

Erling fra Bryne har ikke gjort det fullt akseptabelt for nordmenn å være brautende. Vi reagerer fortsatt. Men han har vist at det går an å være det likevel, hvis du har dekning for det, og hvis du aldri glemmer hvor du kom fra.

Og hvis du, til forskjell fra Falk-Larssen i 1983, alltid gir jernet til siste slutt.