Kan fredsprisen skape endring i Venezuela? Det avhenger i stor grad av Trump.

Fredsprisen til María Corina Machado (bildet) er en stor mulighet til å revitalisere demokratibevegelsen i Venezuela, mener Benedicte Bull. Bildet er fra januar i år. Foto: Gaby Oraa, Reuters/NTB

Hva som skjer videre de nærmeste ukene, er dessverre mest avhengig av alt annet enn fredelige tiltak fra USA.

Fredsprisen til María Corina Machado er en stor mulighet til å revitalisere demokratibevegelsen i Venezuela. Den har ligget med brukken rygg siden det katastrofale presidentvalget i juli 2024.

Machado får prisen for den heroiske kampen hun kjempet i forkant av valget i 2024. Da reiste hun land og strand rundt og vekket folk fra en desperat apati etter en endeløs økonomisk krise og tiår med skitne spill og undertrykking fra regjeringen.

Med mot, kløkt og utrettelig vilje mobiliserte hun både velgere og valgobservatører. De siste var essensielle i å dokumentere det åpenlyse valgfusket som hindret en klokkeklar seier til opposisjonen.

Nå er det store spørsmålet om hun med Nobelprisen igjen klarer å mobilisere venezuelanerne, som er tilbake i overlevelses- eller fluktmodus. Og om det kan være med på å skape endring. Det avhenger, dessverre, i stor grad av USAs president Donald Trump.

Utestengt fra politikken

Det var ingen selvfølge at det var María Corina Machado som ble kilden til folkets håp i opptakten til valget i 2024. Hun etablerte demokratibevegelsen Súmate («Bli med/Verv deg») i 2001, to år etter at Hugo Chávez hadde kommet til makten, endret grunnloven og skaffet seg vide fullmakter.

Machados familie er eiere av en av Venezuelas største metallurgiske bedriftermetallurgiske bedrifterIndustri som produserer metaller.. Da den ble delvis ekspropriert i 2010, økte hennes politiske engasjement.

Hun ble valgt inn i nasjonalforsamlingen like etter og etablerte partiet Vente Venezuela («kom Venezuela») i 2012. Men hun har også boikottet og oppfordret til boikott av fire valg og var en av lederne av en protestbølge i 2014 som fulgte oljepriskollapsen og økende varemangel og fattigdom i Venezuela. Da var Hugo Chávez død (2013), og hans utpekte etterfølger Nicolás Maduro hadde vunnet valget i 2013. I etterkant ble Machado utestengt fra politikk for angivelig å ha stått bak en plan om å drepe Maduro.

Nobelkomiteens leder, Jørgen Watne Frydnes, med foto av María Corina Machado som er tildelt Nobels fredspris for 2025. Foto: Rodrigo Freitas, NTB

Machado var likevel ikke på det tidspunktet den sentrale opposisjonslederen. Det var snarere Leopoldo López, en karismatisk høyrepolitiker. Og etter at han ble satt i husarrest, tok den mer moderate Henrique Capriles over.

Året etter fikk opposisjonen flertall i Nasjonalforsamlingen etter parlamentsvalget. Det tente et nytt håp om en demokratisk vei til regimeskifte. Men myndighetene svarte med manipulasjon av rettsapparatet og sørget for at Nasjonalforsamlingen etter hvert ble maktesløs og tilsidesatt av en regjeringsnedsatt grunnlovsforsamling.

Folkets hat økte

I etterkant forsøkte opposisjonen forhandlinger med utenlandsk hjelp for å komme til en enighet med regjeringen om spillereglene for et valg. Det siste forhandlingsforsøket ble tilrettelagt av Norge fra 2019. Det resulterte i flere delavtaler, også om et veikart frem til presidentvalget i 2024.

Den spredte opposisjonen, med partier fra ytre venstre til ytre høyre, samlet seg i en felles plattform i to omganger. Machado og partiet hennes har aldri vært en del av opposisjonsplattformene, men har kritisert resten av opposisjonen for å være for kompromissvillig. Snarere søkte hun økt press fra USA i form av knusende sanksjoner og mente dialog med Maduro først og fremst ble brukt som uthalingsstrategi.

Mens sanksjonene er ekstremt upopulære i Venezuela, ble den uforsonlige linjen etter hvert hennes fordel. Ettersom folkets hat mot regimet økte, vokste også kritikken mot opposisjonspolitikere som på ulike vis hadde samarbeidet med Maduro.

Machado utnyttet sitt «rene rulleblad» i så måte til å drive en historisk primærvalgkamp i 2023. Da var hun blitt utestengt fra politikk i 15 nye år etter påstander om korrupsjon.

Hun var også blitt fratatt passet og forbudt å fly. Men hun tok seg rundt i landet med bil, buss, båt og til fots og mobiliserte et utmattet folk.

Machado knyttet bånd til folk, og særlig kvinner, som var blitt fratatt det aller kjæreste – muligheten til å være sammen med og sørge for sine familier, som følge av massemigrasjon og økonomisk krise.

Hun har selv måttet sende sine tre barn i eksil i USA på grunn av trusler. Resultatet av primærvalget var overveldende: 93 prosent stemte på Machado. Selv om bare 2 millioner stemte, var det imponerende i lys av at regjeringen la alle mulige kjepper i hjulene for primærvalget.

Myndighetene nektet likevel å la Machado registreres som presidentkandidat, og løsningen ble at den anonyme tidligere diplomaten Edmundo González erstattet henne på valgseddelen.

Hun fortsatte å reise land og strand rundt og drive valgkamp og tenne et håp om endring. Og hun var med på å sikre at tusenvis meldte seg som valgobservatører. Deres jobb var blant annet å samle inn papirkvitteringer fra det elektroniske valgsystemet fra hvert av valglokalene. Med disse klarte opposisjonen raskt å bevise at resultatet som valgkomiteen la frem etter valget, og som viste en seier til Maduro, ikke hadde det minste rot i virkeligheten.

Måtte gå under jorden

Det åpenbare valgfusket og den brutale forfølgelsen og fengslingen som fulgte, overrasket selv venezuelanerne. Et gradvis mer autoritært regime hadde gått til å bli et brutalt diktatur. Machado måtte gå under jorden, men hun nektet å følge sine allierte inn i eksil. Siden har hun bare vist seg i videosnutter.

I det siste har de videosnuttene i stadig større grad vist håp om endring som følge av USAs oppbygging av militær tilstedeværelse utenfor Venezuelas kyst, angivelig for å stoppe narkotikahandelen. Av en flåte på 4000 mann er så langt fem småbåter senket og 21 personer drept. Sannsynligheten øker for at det også kommer angrep inne i Venezuela.

For øyeblikket finnes ingen andre internasjonale initiativer for å skape en endring. Spørsmålet er hva Nobelprisen kan gjøre med det. Det er lite sannsynlig at Machado skal klare å gjenskape håpet fra 2024 ettersom frykten for det påfølgende blodbadet sitter i. Det er fremdeles over 800 politiske fanger i Venezuela.

Musestille Maduro

Machados håp og tro er at en militær trussel fra USA skal motivere de militære i Venezuela til å vende seg mot Maduro. Men det avhenger av at Trump er villig til å ta kostnadene ved et militært angrep også uten å få all æren for et mulig vellykket resultat selv.

Særlig etter at Machado fikk fredsprisen, er det tydelig hvem som kommer til å bli den virkelige heltinnen, skulle vi få se et regimeskifte. Derfor var Machado snar til å dedikere Nobelprisen til Trump.

Maduro har så langt vært musestille. Venezuelanere flest er nok også mer opptatt av å overleve enn av Nobelprisen. Maduro kan regne med at oppmerksomheten rundt prisen vil avta, mens konsekvensene av sanksjonene, som Machado har oppfordret til, vil vedvare, og det vil han fortsette å bruke for å fjerne ansvaret for katastrofen fra seg selv.

Den viktigste effekten av fredsprisen vil nok være at millioner av venezuelanere føler at deres tragedie er blitt sett av verden, og at troen på Machado har styrket seg etter fjorårets skuffelse og tragedie. Hva som skjer videre de nærmeste ukene, er dessverre mest avhengig av alt annet enn fredelige tiltak fra USA.