Kan straffedømte nekte å ta på fotlenke? Myndighetene må gi klare svar.

Tilliten til den norske rettsstaten er avhengig av likhet for loven.

Foto: Jon Eeg / NTB

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

En av de mest omtalte kriminalsakene i nyere norsk historie er nok en gang tilbake i nyhetsbildet.

Politimannen Eirik Jensen er dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikakriminalitet. Rettssaken mot ham ble avsluttet i november 2020.

Tre år senere ble Jensen innlagt på sykehus og fikk innvilget midlertidig straffavbrudd.

I mai i år konkluderte sakkyndige med at Jensens helsetilstand gjør videre soning i fengsel umulig. Det ble derfor besluttet at han skal sone resten av straffen hjemme med fotlenke, under det såkalte EKVAS-programmet (elektronisk kontroll med fotlenke).

Men Jensen nekter å ta på seg fotlenken, kunne Aftenposten rapportere denne uken. Jensen skal også ha nektet å skrive under på soningsvilkårene som ble forelagt ham. Årsaken er at den straffedømte politimannen og hans advokater mener rammene rundt soningen er for strenge.

Jensen kan dermed ha vært uten noen form for overvåking, samtidig som han skulle starte soningen av dommen hjemme.

Det høres unektelig ut som om det er Jensen og hans advokater – og ikke Kriminalomsorgen som forvalter av norsk lov – som her legger premissene for hvordan soningen skal foregå. Det er underlig.

Det er også vanskelig å forstå hvordan en slik glipp kan skje. Her må myndighetene gi tydeligere svar. Er dette et brudd på Jensens EKVAS-avtale? Og hva gjør man i så fall med en straffedømt som er erklært soningsudyktig, men nekter å bruke fotlenke?

Saken om Eirik Jensen er spesiell, fordi den handler om et alvorlig tillitsbrudd fra en ansatt i politiet. Etter flere runder i rettssystemet ble Jensen ilagt en av lovens strengeste straffer. Høyesterett avslo anken hans.

Nå kan Jensen-saken på nytt skade tilliten til den norske rettsstaten. Likhet for loven er et grunnleggende prinsipp, også når det gjelder soning.

Det er bred enighet i Norge om at straffesystemet skal være humant og legge til rette for rehabilitering. Det er også rett og rimelig at straffedømtes helsetilstand blir ivaretatt og tatt hensyn til. Da er det imidlertid helt avgjørende at systemet fungerer, og respekteres av alle parter.

Det umiddelbare ansvaret ligger hos Kriminalomsorgen, som skal sørge for at domfelte soner straffen sin på en passende måte. Dersom det her viser seg å være en svikt i lovverket, må problemstillingen løftes opp på politisk nivå.