Kan vi kjøpe hele Sverige?

Men først: Litt bakgrunn.

Det har vært et interessant halvår som norsk i Sverige.

Først falt den svenske langrennsløperen Ebba Andersson fra et opplagt svensk stafettgull i OL – det ble norsk jubel isteden.

Det svei nok bra for «søta bror». Men mye var nok glemt da vinter ble til vår. Det nærmet seg nemlig to svenske paradegrener. Ishockey og Eurovision Song Contest.

Og samtidig kunne svenskene trøste seg litt med at det omsider var færre skandaler i det svenske kongehuset enn det norske.

Svenskene elsker både sin Melodifestival (deres MGP) og Eurovision. Men det gikk rett og slett elendig for det som mest lignet en svensk budsjettutgave av Maskorama. Felicia med munnbindet endte på 20. plass.

Ikke at det gikk så heidundrende for Norge heller, men for første gang siden 2013 likte et samlet Europa det norske bidraget bedre enn det svenske.

De europeiske mesterne i popmusikk har fått et betydelig skudd for baugen.

Bronselaget

Noen uker senere. Man kan kanskje kalle det den diametrale motsetningen til Eurovision – selv om det gjerne arrangeres i de samme arenaene. VM i Ishockey.

Før VM hadde Norges herrelandslag møtt Sverige til 96 offisielle kamper. Norge hadde vunnet to og hadde en negativ målforskjell på 388.

Da er man utfordrer og underdog. Mildt sagt.

Men i den sveitsiske byen Fribourg denne maikvelden vant Norge over Sverige. Drøye ti minutter før slutt fanget Erik Saltsten opp en svensk feilpasning og satte pucken knallhardt bak den svenske målvakten.

Sverige ble senket og noen dager senere fikk det norske ishockeylaget bronsemedaljer, mens svenskene fikk deltagerdiplom og en syvendeplass.

Og for å toppe det hele: En komfortabel 3–1 seier i oppkjøringen til VM i fotball.

Norge har reist til USA som en utfordrer – «dark horse», som engelskmennene sier. Svenskene trenger neppe å ta med hakke og spade, for i år kan de grave etter gull så mye de vill. Det skal godt gjøres å finne mer enn gråstein.

I år etter år, mesterskap etter mesterskap i fotball har nordmennene nesten pliktskyldigst holdt litt med Sverige og mest med Danmark. Antageligvis fordi det er litt mindre surt at Danmark lykkes, enn Sverige.

«Best i verden»

Til VM i år er ikke Danmark med, og har heldigvis kommet til fornuft. Tjenesten skal gjengjeldes – og de lover å holde med oss. Selv om jeg tviler sterkt på at gater og torg blir fulle av norske flagg og allsang av «Alt for Norge» i Danmark den neste måneden.

Det er 45 år siden det holdt å slå England 2–1 på hjemmebane for å bli utropt som «best i verden» av Bjørge Lillelien.

Det er kanskje ikke like selvgodt – eller kanskje er det enda mer selvgodt når de norske supporterne stemmer i med «Vi kan kjøpe hele Sverige om vi vil» på landskamper i fotball.

Nå var nok teksten kommet på før en amerikansk president fikk det for seg at det er en god idé å kjøpe andres land. Det skylder jeg supportergjengen å opplyse.

Men ville det vært mulig – altså for Norge – å kjøpe hele Sverige?

For en som ser på seg selv først og fremst som skandinav, så er jo tanken fristende. Kunne det vært starten på en ny kalmarunion? Du vet den unionen som samlet Norge, Sverige og Danmark under samme konge – og med samme utenrikspolitikk.

I dag er det norske oljefondet verdt litt over to billioner amerikanske dollar. Hvis vi ser bort fra at dette er vår felles pensjonssparekonto, så kunne Norge faktisk kjøpt alle børsnoterte selskaper i Sverige. De har per i dag omtrent en markedsverdi på 1,4 billioner dollar.

Bedre sammen?

«Det er typisk norsk å være god», sa en tidligere norsk statsminister. På mange vis kan man godt si at det gjelder i dag. I hvert fall satt opp mot Sverige.

Men hvorfor er vi så opptatt av å være best hver for oss i Norden, når vi egentlig er best sammen?

Språket forener oss. Kulturen og historien forener oss. Jo da, svenskene har kjøttboller, danskene frikadeller og vi har kjøttkaker – det er faktisk mindre variasjoner mellom de rettene, enn det er på de tusenvis av forskjellige måtene raspeballer serveres i ulike norske bygder.

Tenk om vi hadde reist til VM i fotball med et nordisk landslag. Det hadde vært en ordentlig utfordrer til Portugal og Argentina.

Hvis vi slo sammen de nordiske økonomiene ville Norden blitt verdens tiende største økonomi. I fellesskap ville trolig den nordiske kronen styrket seg.

Vi hadde kunne brukt dansk innovasjon, svensk målbevissthet og norsk stamina til å skape verdens mest robuste industrier. Legg gjerne til litt finsk sisu – altså viljestyrke – også. Det hjelper alltid.

Inviter en svenske til VM-fest

For la oss være ærlige. Vi – som i oljefondet – kunne aldri kjøpt Sverige. Vi kunne kanskje kjøpt alle selskapene deres. Men hva med alle øvrige verdier? Verdien av land. Infrastruktur, bygninger og hus. Frie kapitalmidler?

Det ville selvsagt ikke gått. Selv om de nordiske landene historisk sett har kriget mer enn de fleste, så hersker det fred mellom oss nå. Land er ikke til salgs.

Ikke Grønland heller. Jeg bare nevner det for ordens skyld.

Så får vi vel leve med at når svenskene feiret sin nasjonaldag 6. juni så feirer de egentlig at Sverige gikk ut av Kalmarunionen (at Gustav Vasa ble konge) og fjernet seg fra et nordisk samarbeid.

At de ikke helt vet hvordan man feirer nasjonaldag, får man tilgi dem. De lærer litt av 17. mai-toget langs Strandvägen her i Stockholm hvert eneste år.

Men ærlig talt: Når hørte du sist en faktabasert supportersang?

Så la oss heller invitere svenskene på VM-fest.

Her har vi døgnåpne kraner, doble priser og minst dobbelt så mange supportersanger. Med god markedsføring kan vi kanskje øke vårt eget BNP nok til å kjøpe Sverige allikevel.

Det er i hvert fall på høy tid at svenskene gir litt tilbake for all harryhandelen – synes du ikke?