Kanskje det er naturlig at noen kvinner er mer sykmeldte i perioder?

KRONIKK: Vi skal jobbe for å redusere sykefraværet, men vi må ikke overse at kvinners livsfaser kan gi ulike forutsetninger for å stå i jobb. 

Kan det tenkes at et høyere sykefravær er naturlig for enkelte grupper i noen perioder i livet, spør Nav-direktør i Rogaland, Merethe P. Haftorsen, i denne kronikken. Foto: Kristian Jacobsen

I flere saker i Stavanger Aftenblad denne våren blir det pekt på årsakene til at kvinner er mer sykemeldte enn menn, og lagt fram forslag til tiltak for å forebygge kvinners sykefravær. 

Det er positivt at dette diskuteres. Skal sykefraværet reduseres over tid, er forebygging avgjørende. En viktig del av dette er at arbeidsgivere legger til rette for at kvinner kan stå i jobb i ulike livsfaser.

Høyere sykefravær blant unge kvinner

Samtidig er det nødvendig med et nyansert blikk på sykefraværet. I Nav ønsker vi at det samlede sykefraværet er lavest mulig. Men for noen grupper, i bestemte livsfaser og med enkelte diagnoser, vil det kanskje være naturlig at sykefraværet er høyere i noen perioder. Det er heller ikke gitt at sykefraværet kan, må eller bør reduseres for alle grupper.

Rogaland har det nest laveste sykefraværet i landet bak Oslo, men også her er sykefraværet historisk høyt. Etter flere år med økning gikk det årlige sykefraværet ned i 2025 for første gang siden før pandemien. I første kvartal i år så vi derimot en økning sammenliknet med samme periode i fjor. Sykefraværet er høyest for unge kvinner. I første kvartal var sykefraværet på 8,8 prosent for kvinner mellom 25 og 29 år, og på 9,7 prosent for kvinner mellom 30 til 34 år.

Mye fravær knyttet til graviditet

Kvinners høyere sykefravær kan i stor grad forklares med helseplager som kvinner har økt risiko for sammenlignet med menn, også når vi ser bort fra graviditet, viser analyser fra Nav. I tillegg opplever yrkesaktive mødre i større grad enn fedre en konflikt mellom krav i arbeidslivet og ansvar i familielivet.

Svangerskapssykdommer står for over en fjerdedel av sykefraværet blant kvinner i alderen 25 til 34 år. Samtidig er det nettopp denne aldersgruppen som står for mesteparten av det svangerskapsrelaterte sykefraværet totalt sett, hele 72 prosent. Dette viser hvor sterkt graviditet påvirker kvinners tilknytning til arbeid.

Et annet viktig poeng er at Rogaland er det mest fruktbare fylket i landet med 1,65 barn per kvinne. Til sammenlikning er tallet 1,44 barn per kvinne på nasjonalt nivå. Det kan tenkes at dette bidrar til at det svangerskapsrelaterte sykefraværet er noe høyere i Rogaland for unge kvinner.

Graviditet er midlertidig

Det er rimelig å anta at de fleste gravide står i arbeid når de kan, og at sykefravær som oftest er knyttet til helseplager. Samtidig er graviditet en kort og midlertidig fase i livet, der helsen til både mor og barn må veie tungt.

At nesten halvparten av de gravide som er sykemeldte, er gradert sykmeldt, kan også tyde på at ønsket om å stå i jobb under graviditeten er sterkt og at en del arbeidsgivere er flinke til å tilrettelegge. Gradert sykemelding gjør at mange kan holde kontakten med arbeidslivet, selv om de ikke kan jobbe fullt, og sykefravær blant gravide ofte varer lenge.

Kan det være at sykefravær for enkelte gravide kan fungere som et tiltak som reduserer belastning og forebygger lengre fravær på sikt? Dette er spørsmål som bør inngå i debatten om hvordan sykefraværet kan reduseres.

Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge

I tillegg til svangerskapsrelaterte plager er psykiske lidelser blant de hyppigste årsakene til sykefravær blant unge kvinner. I aldersgruppen 25 til 29 år er 26,6 prosent sykemeldt med psykiske lidelser. Som for unge kvinner med svangerskapsrelaterte sykdommer, jobber denne gruppen i stor grad gradert. Det betyr at mange fortsatt jobber deltid, og gjør at de fremdeles holder kontakten med arbeidsgiver. 

Dette fritar ikke arbeidsgiver for ansvar. Arbeidsgiver har plikt til å legge til rette for den enkelte. Dette kan for eksempel innebære justering av arbeidsoppgaver, arbeidstid, tilpasning av arbeidssted eller tempo.

Det må påpekes at den ansatte som er sykemeldt, eller står i fare for å bli, har medvirkningsplikt. Skal arbeidsgiver lykkes med tilrettelegging er de avhengig av god dialog med den ansatte, og at den ansatte medvirker til å finne gode løsninger. 

Viktig med riktige virkemidler

For Nav er det viktig å få ned sykefraværet. Vi vet at langvarig sykefravær øker risikoen for å havne i utenforskap, som igjen øker risikoen for økonomiske problemer og psykiske lidelser. 

Likevel er det nødvendig å ha en helhetlig debatt om hva som faktisk får flere tilbake i jobb etter sykemelding. Ved å ensidig rette søkelys på lavere sykefravær kan det virke mot sin hensikt. Kan det tenkes at et høyere sykefravær er naturlig for enkelte grupper i noen perioder i livet, og kan hindre at flere faller varig utenfor arbeidslivet? Det er avgjørende å stille gode spørsmål og ha bred innsikt i årsakene til sykefravær i ulike livsfaser. Dette kan peke mot forskjellige og mer treffsikre løsninger.