Kaos-kameratene

KOMMENTAR: MDG og SV bør ta en Rødt og forstå at de ikke har stor nok oppslutning til å påvirke hele budsjettet.

Arild Hermstad (MDG), Marie Sneve Martinussen (Rødt) og Kirsti Bergstø (SV) har ulike tilnærminger til budsjettforhandlingene i Stortinget. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Lørdag annonserte Ap sammen med Sp og Rødt at de hadde blitt enige om en budsjettavtale. Problemet er bare at det ikke er flertall for dette i Stortinget, når saken skal opp fredag.

MDG og SV ville ikke undertegne denne avtalen. De mente den ikke var god nok til at de kunne stille seg bak den. MDG har sagt at de ikke vil stemme for budsjettavtalen. Søndag kveld sa partileder Kirsti Bergstø til VG at heller ikke SV vil stemme for budsjettforslaget. Bergstø sa likevel mandag at hun har tro på en enighet om statsbudsjettet som sikrer et flertall på Stortinget.

Snakk om kaos. Og snakk om å være naive, både på den ene og den andre siden av forhandlingsbordet.

Verbaler eller kroner

Ap sa tidlig at de ikke var interesserte i å snakke om andre ting enn det som handlet om kroner og øre. Men praksisen gjennom flere år med Støre-regjeringen har vært at det er rom for å komme til enighet om andre saker, såkalte verbaler. Som SVs gjennomslag for stans i 26. konsesjonsrunde.

Spørsmålet er om Ap, som er den som er ansvarlig for dette budsjettet, har vært for godtroende når både SV har truet med ulitmatum om oljefondet og MDG har raslet høyt med sablene for å radikalt endre oljepolitikken.

På den andre siden, burde MDG ha skjønt at radikalt å endre oljepolitikken ikke er noe verken Ap eller Sp hadde gått med på.

Grønne seire

Det ligger allerede såkalte grønne seire i den budsjettavtalen som er signert:

• Det vil ikke bli noen konsesjonsrunde for utvinning av havbunnsmineraler i hele stortingsperioden, som SV tidligere har sikret gjennom budsjettavtaler. Dette kunne de lett ha innkassert som en seier overfor sine velgere denne gangen også.
• Det legges også opp til en utredning av nasjonalt månedskort for kollektivtransport, et sentralt MDG-krav, og 1 milliard ekstra til kollektivtransport i fylkene.
• Og det blir en økning i CO₂-avgiften på olje- og gassvirksomheten. Det ønsker både SV og MDG.

Kan de egentlig kreve mer?

Oppslutningen

Etter valget i september fikk Ap inn 53 mandater på Stortinget. Aps støttepartier Rødt, SV og Sp fikk inn ni mandater hver, mens MDG fikk åtte. MDG hadde en oppslutning på 4,7 prosent.

Ap, Sp, Frp og Høyre, som alle er for å fortsette å lete etter og utvinne olje og gass, fikk i valget en oppslutning på 72 prosent. Det hadde vært oppsiktsvekkende om et parti med en oppslutning på bare 4,7 prosent skulle kunne diktere politikken for den viktigste næringen i Norge.

MDG-leder Arild Hermstad har fått landsstyrets støtte til å stå på kravene i budsjettforhandlingene, også ved et kabinettsspørsmål fra Ap.

«For spørsmålet er om det tross alt ikke er bedre med noen uker med regjeringskaos fremfor å styre på autopilot inn i permanent klimakaos. Dersom Støre er villig til å snakke mer om hvordan vi gjør statsbudsjettet godt nok for klima, naturen, og de nederst ved bordet, er vi villig til å snakke videre,» sa Hermstad.

Støre-garantister eller vinglere?

MDG, som før valget sa at de var garantister for at Jonas Gahr Støre skulle få sitte videre som statsminister, skylder nå på Ap og er ikke lenger en garantist for noe som helst.

Selv om MDG sier de ikke vil stemme for budsjettet til Ap, Sp og Rødt, var Hermstad samtidig tydelig på at det ikke vil bli aktuelt å gi noen støtte til å gi Fremskrittspartiet regjeringsmakt.

Dette er en selvmotsigelse i seg selv. For det som kan komme til å skje dersom regjeringen på fredag blir nødt til å stille kabinettspørsmål og ikke får den støtten den trenger for å få gjennom budsjettet, er at statsminister Jonas Gahr Støre må ta sin hatt og gå.

Siden Høyre egentlig er i en slags mellomposisjon når det kommer til å velge ny leder, vil det nettopp være Sylvi Listhaug som er kandidaten til å ta over på borgelig side. Etter valget er de tross alt det største partiet på borgerlig side, som de likte å gjenta til det kjedsommelige i valgkampen.

Samtaler, om hva?

Aps finanspolitiske talsperson sa mandag at de kommer til å ha samtaler med SV og MDG om å sikre flertall for budsjettet før fredag.

Men det er uvisst hva konkret de skal snakke om. For det som handler om budsjettets kroner og øre er signert på og kan ikke endres.

«Politikken er det viktige for Rødt, ikke spillet. Det er ikke hver dag det innføres nye velferdsreformer i Norge,» sa Rødts Mímir Kristjánsson til Klassekampen mandag.

Kristjánsson er fornøyd med at det skal utredes tre ulike modeller for en tannhelsereform der tannhelse «likestilles med andre helsetjenester» og med at fribeløpet som uføre kan tjene uten kutt i trygden økes fra oktober.

«Så er det mye vi ikke får til, men det handler også om hvor du legger forventningene og hvordan du benytter seirene du får», sa han.

Veien videre

MDG kan kanskje ha den unnskyldningen at de ikke har mye parlamentarisk erfaring. Men det har SV, som egentlig burde vite bedre.

Det er dette som er forskjellen på realpolitikk og idealisme. I forhandlinger må man ofte svelge noen kameler, og innkassere noen seire. Alle kan ikke få alt, selv om de mener at deres politikk er bedre.

Dersom regjeringen på fredag blir nødt til å stille kabinettspørsmål, kan det godt hende at både SV og MDG tenker seg om igjen en gang til og stemmer for budsjettet. Kanskje de da innser at de har markert seg nok, og at alternativet for dem er mye verre.

Eller kan Ap strekke ut en hånd til Høyre, som for tiden ikke er i en særlig god posisjon til å ta over? Eller kan Sp bytte side?

Denne uken virker det som om alt er mulig.