Karikert bilde av energimarkedet

Boken «Energikrisen» skaper debatt. Foto: Erik Flaaris Johansen, NTB

Et svar til forfatterne av «Energikrisen».

I Aftenposten 27. mars viser jeg hvordan bestselgerboken «Energikrisen» gir et karikert bilde av energimarkedet. I svar av 31. mars hevder forfatterne at de ikke har kalt fornybar energi for «blåbær» sammenlignet med kjernekraft. Men det står på side 283. Jonas Nøland brukte beskrivelsen «bare blåbær» om fornybar energi så sent som under ungdommens klimatoppmøte nå i mars.

Når jeg viser at de tyske energiprisene var helt upåvirket av energiomstillingen helt frem til 2021, svarer Nøland at dette ikke er relevant fordi omstillingen egentlig ikke var ordentlig i gang før i 2015. Det stemmer ikke: I 2015 var halvparten av tysk kjernekraft faset ut, uten at det påvirket prisbildet. I 2020 var nesten to tredjedeler av kullkraften også tatt ut, uten at det påvirket prisbildet. Det var først da Russland strupte gassleveransene i 2021 at prisene gikk opp.

Nøland bruker et sitat av Tord Lien som bevis for at de siste utenlandskablene ble bygget for å øke energiprisene i Norge. Men skal man forstå hvorfor Norge etablerte kablene, må man jo sjekke flere kilder, eksempelvis offisielle dokumenter, som Statnetts konsesjonssøknad. Her beskrives kablene som viktige av tre grunner: øke verdiskapingen, styre forsyningssikkerheten og bidra til en mer klimavennlig energisektor. Disse forklaringene var også sentrale da Olje- og energidepartementet ga sin konsesjon, uten at «Energikrisen» nevner det.