3 hours ago
1
Gutten som deltok i granatkastingen på Pilestredet i Oslo, rømte i vår fra institusjon. Dagen etter ble han funnet med en nødhammer, hansker og finlandshette.
Publisert 02.06.2026 21:23
14-åringen er en av to gutter som sto bak granatkastingen mot et næringslokale i Pilestredet i Oslo sentrum på kvelden 23. september i fjor.
Den ene granaten gikk av med et voldsomt smell ved fasaden på bygningen, mens den andre ble liggende udetonert igjen på bakken – før politiet senere foretok en kontrollert sprenging.
Politiet mener at angrepet skjedde på bestilling fra bakmenn, og knyttet det til en pågående konflikt i et kriminelt miljø.
I ettertid har politiet også knyttet en kidnappingssak i Oslo, der en mann ble bortført til Danmark, til den samme konflikten.
Ifølge politiet skal det svenske kriminelle nettverket Foxtrot ha spilt en rolle i sakene.
Rekruttert av kamerat
Siden guttene som utførte Pilestredet-angrepet er under den kriminelle lavalder, fører ikke hendelsen til noen straffereaksjon overfor dem.
Det betyr imidlertid ikke at saken ikke får konsekvenser.
I en fersk dom fra Oslo tingrett er det besluttet at 14-åringen som deltok i angrepet, skal tvangsplasseres på institusjon.
I dommen beskrives opptakten i hendelsen 23. september i fjor.
Her blir det lagt til grunn at det var 14-åringens kamerat som hadde tatt på seg oppdraget for bakmenn, og at han skulle få betalt for det.
Som TV 2 tidligere har fått opplyst, skal det ha vært snakk om en betaling på 30.000 kroner.
Det var kameraten som hentet granatene, som stammer fra krigen på Balkan, og fikk opplæring i hvordan han skulle bruke dem.
Deretter rekrutterte han 14-åringen, ifølge Oslo tingrett.
Ikke uenige
Om selve hendelsesforløpet finner retten det bevist at guttene kastet hver sin granat, men at 14-åringens granat ikke detonerte og ble liggende igjen på bakken.
– Vi har ikke argumentert mot konklusjonen om hva som faktisk skjedde, sier Øystein Storrvik, 14-åringens advokat, til TV 2.
Han mener at dommen i Oslo tingrett viser at hendelsen får «betydelige konsekvenser» for gutten, selv om han er under den kriminelle lavalder.
– Det får betydning for hvilke tiltak han er underlagt i barnevernet. Nå er vår rolle at det skal være så godt tilrettelagt som mulig, ut ifra hans ønsker, sier Storrvik.
Måtte spore telefon
I dommen kommer det fram at gutten i april rømte fra institusjonen der han er bosatt, da personalet skulle hente ham etter utetid.
Det resulterte i at det ble iverksatt såkalt nødrettssporing på telefonen til 14-åringen, og at politiet fant ham neste dag i en bydel sørøst i Oslo.
Da var han sammen en kamerat, og de var i besittelse av en bag med blant annet en nødhammer fra en buss, hansker og finlandshetter.
«Etter hendelsen ble det fattet vedtak om inngrep i bevegelsesfrihet, og det fremgår av tvangsprotokollen at formålet med inngrepet var å gi NN (guttens navn, journ.anm.) vern og beskyttelse, samt å forhindre at han rømmer og begår kriminelle handlinger», er det gjengitt i dommen.
Dømt for familievold
Her kommer det også fram at det er satt inn tiltak for å begrense guttens kontakt med andre via sosiale medier, i frykt for rekruttering til kriminelle miljøer.
Storrvik ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.
I oktober i fjor ble 14-åringens foreldre dømt for å ha utøvd vold i nære relasjoner mot ham over en periode på fem år, fra 2019 til 2024.
Foreldrene har anket dommen og ny rettssak er berammet for Borgarting lagmannsrett i august.
Får ikke omsorgen
I mellomtiden har de gått rettens vei for å få tilbake omsorgen for 14-åringen, men det ble avvist i dommen som nylig ble avsagt i Oslo tingrett.
Morens advokat Jan Magne Birkeland sier at dommen foreløpig ikke vil bli anket, men påpeker at ankefristen ikke er gått ut ennå.
– Moren er av den oppfatning at gutten ville hatt det best hjemme, sier Birkeland.
Farens advokat Cathrin Sagen Aspaas har ikke besvart TV 2s henvendelse om saken.
English (US)