Katastrofen unngått

Vi lever i Trumps verden. Hvis noen er i tvil, er det bare å se på hvordan han tok imot den mest topptunge europeiske delegasjonen som har besøkt Det hvite hus.

Trump kom med vennlige beskrivelser av alle deltakerne, ga dem diverse komplimenter som at den tyske forbundskansleren hadde fått fin farge i løpet av sommeren og kalte dem alle personlige venner.

Deretter fikk de besøkende politikerne holde korte taler om det som var viktigst for dem mens Trump lyttet.

Men skreller man bort denne uvante formen å drive internasjonal politikk på, så virket møtet å ha gått nesten så bra det kunne ha gått for Ukraina og Europa, uten at vi har alle detaljene om hva som skjedde bak lukkede dører.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ble ikke angrepet slik han ble det av Trump og hans visepresident JD Vance sist gang.

I stedet ble han holdt på pinebenken på direktesendt TV mens han og Trump fikk spørsmål fra pressen om Ukraina og innenrikspolitiske spørsmål i USA.

Zelenskyj kom bedre forberedt og styrte unna kontroversielle temaer. Han utviste takknemlighet og tok med et brev til Trumps kone, Melania. Han tillot seg til og med en liten vits om egne klær som ble et av kranglepunktene sist. Han har lært seg å håndtere Trump. Det betyr sjarm, hygge og komplimenter, ikke diskusjoner og konflikt.

Det har også de europeiske lederne lært seg.

Men sånn har det blitt og målet helliger midlene. Forholdet til USA må bevares og Ukraina skal reddes. Da spiller man etter Trumps regler.

Europeerne og Zelenskyj kom med et enhetlig budskap om behovet for amerikanske sikkerhetsgarantier, altså at USA blir en del av koalisjonen som skal beskytte Ukraina mot framtidige russisk angrep etter at en eventuell fredsavtale er inngått.

De ble ikke avvist av Trump, men de fikk heller ingen konkrete løfter. På sitt sosiale medium skriver han at USA skal koordinere dette sammen med sine europeiske allierte. Storbritannia og Frankrike har sagt seg villige til å sende soldater, mens Russland i går igjen kategorisk avviste at Nato-soldater skal kunne sendes til Ukraina.

De holdt seg unna diskusjoner om landområder mens pressen var til stede. Kanskje gjorde de det for å sørge for at ikke Russlands posisjoner ble utgangspunktet for eventuelle forhandlinger og for ikke å havne i diskusjon og uenighet med Trump foran åpen mikrofon.

I praksis dreier det seg jo ikke om å bytte land. Det handler om at Ukraina skal oppgi sitt eget land som de ennå kontrollerer militært i bytte mot andre områder som også er ukrainske, men som er okkuperte av russiske styrker. Særlig Trumps spesialutsending Steve Witkoff virker å være svært mottakelig for den russiske måten å se verden på.

For Zelenskyj og Ukraina er det svært vanskelig, for ikke å si umulig, blant annet fordi deler av Donbas som russerne vil ha, men ikke har klart å ta etter snart 10 år med krig, er et militært festningsbelte som beskytter resten av landet.

Zelenskyj sa at han ikke var helt enig i et kart med frontlinjene som Trump hadde med seg til møtet, men holdt seg klokelig unna detaljene. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz prøvde også å gjøre dette forståelig for amerikanerne ved å si at for Ukraina å gi fra seg Donbas er som om USA skulle gi fra seg Florida.

Slik er det i Trumps verden, form er viktigere enn innhold og prinsipper. Det handler om å nå fram med sitt budskap, enten direkte til Trump i møter eller via Fox News som han ser på når møtet er ferdig. Det må alle som er avhengige av amerikansk militær beskyttelse forholde seg til.

Det lyktes Zelenskyj og europeerne ganske godt med. De har alle stilt seg positive til et møte mellom Trump, Zelenskyj og Putin som Trump gjerne vil ha, uten at det har kommet fram noe konkret om hvor og når et slikt møte kan finne sted.

Det er for tidlig å si om krisemøtet i Washington var vellykket, men det verste ble i hvert fall unngått.