KI-bekymringen er forståelig. Men den er også utdatert.

Mellbyes innlegg er en diagnose uten resept, skriver Trygve Karper i sitt svarinnlegg. Foto: Privat

Anette Mellbyes bekymring er forståelig. Men den er også utdatert.

Anette Mellbye, direktør for strategi og innhold ved Innlandet Science Park, skriver at kunstig intelligens (KI) er infrastruktur, og at makten havner hos dem som eier systemene. Hun har rett i at KI-debatten er grunn. Men diagnosen hennes peker feil vei.

Mellbye bekymrer seg for at Norge blir avhengig av amerikansk infrastruktur. At designvalg tatt i California, låser vårt handlingsrom. Det er en forståelig bekymring. Den er også utdatert.

KI-modellene er allerede en råvare. OpenAI, Anthropic, Google, Mistral – de blir stadig likere og konkurrerer på pris. Og det koster nesten ingenting å bytte. Dette er ikke som sosiale medier, der nettverkseffekter låste oss inne. Modellene er utbyttbare.

Det som skaper et varig konkurransefortrinn, er unik data og evnen til å gjøre noe med den. En industribedrift med 30 års produksjonsdata. Et rederi med sanntidsdata fra hundrevis av skip. En bank med transaksjonshistorikk som beskriver hvordan nordmenn faktisk lever. Denne dataen genereres hver dag i norske bedrifter. Spørsmålet er om bedriftene bygger kompetansen til å utnytte den.

Din kundedata er fortsatt din. Ingen amerikansk plattform sitter mellom deg og verdien du skaper. Risikoen er ikke at noen stjeler dataene dine. Risikoen er at du ikke bruker dem.

Den faktiske faren er at norske bedrifter ikke bygger intern kompetanse, at de fortsetter å leie inn konsulenter hver gang noe skal endres, og venter på at noen andre skal løse problemet. Mens de venter, bygger andre varige fortrinn.

Mellbyes innlegg er en diagnose uten resept.

La meg være enda mer konkret: Det som gjør at bedrifter lykkes, er evnen til å bygge systemer som automatiserer det repetitive – samtidig som menneskene forblir i loopen. Det krever ikke en nasjonal strategi. Det krever at bedrifter slutter å vente.

Jeg har sett det skje. Domeneeksperter som fikser systemene de jobber i. Bedrifter som går fra konsulentavhengighet til å være arkitekter av egen automatisering, og som sparer flere millioner kroner på veien. Det er ikke teori. Det skjer nå.

Mellbye skriver at vi har et valg. Det stemmer. Men valget handler ikke om hvem som eier infrastrukturen. Det handler om hvem som bygger kompetansen. De som handler nå, vil ha et forsprang som blir vanskelig å ta igjen.