Meninger
Debattinnlegg
Når alt kan se ekte ut, må vi få vite hva som ikke er det.
Influencer og gründer
Snart vet du ikke om det du ser på skjermen er ekte. Ikke fordi det er noe feil med deg, men fordi det i dag er nesten umulig å skille AI-generert innhold fra menneskeskapt innhold – og det er meningen.
Dette handler ikke om kunstig intelligens. Det handler om tillit.
I markedsføring, politikk og sosiale medier har kunstig intelligens gitt nye muligheter til å påvirke i stor skala.
Falskt innhold produseres raskt, billig og overbevisende – alt fra kommersielle annonser til politisk propaganda. Likevel finnes det ingen krav om at slikt innhold skal merkes.
Det burde det.
Vi merker reklame fordi folk har rett til å vite når de påvirkes. Vi krever at journalister oppgir kilder fordi offentligheten har rett til å vurdere troverdigheten. KI-generert innhold bør følge de samme prinsippene.
For dette handler om noe mer grunnleggende: En felles virkelighet. En grunnleggende tillit til at vi mennesker kan stole på sansene våre.
Les også: Norge sover mens AI forandrer verden
Bare forestill deg et samfunn der folk hverken kan stole på det de hører, ser eller opplever. Det er ikke et samfunn jeg ønsker å leve i.
Jeg er ingen motstander av AI. Jeg bruker det som et verktøy hver eneste dag i byrået mitt, Rodd. Teknologien gir enorme muligheter, og den er kommet for å bli.
Men nettopp derfor må den også reguleres.
Les også: Maniac, red alert og Oljefondet
For nå beveger teknologien seg raskere enn det samfunnet klarer å ta igjen. Det er en utvikling vi må ta på alvor.
Som influencer lever jeg av tillit. Folk følger meg fordi de tror på det jeg deler. De forventer at det finnes et menneske bak det jeg publiserer. At samarbeidene mine er ekte, og at det er produkter jeg faktisk kan stå inne for.
Men hva skjer når den forventningen ikke lenger kan tas for gitt?
Det har allerede vært oppstyr rundt tjenester som selger «sosiale medier på autopilot», hvor du med et abonnement lar AI styre strategi og innhold. Automatiserte kontoer og maskinprodusert innhold høres effektivt ut – men fjerner det menneskelige ansvaret.
Og det stopper ikke der.
Hva skjer når lokale bakerier poster AI-genererte boller på Instagram? Når rørleggere markedsfører arbeid de aldri har gjort? Når merkevarer bygges på simulert innhold, ikke virkelighet?
Les også: Oskars KI-evangelium
I Norge liker vi å tro at næringslivet tar ansvar. Vi snakker om bærekraft, verdier og integritet.
Men hva skjer når den neste bølgen av selskaper ikke bygges på tillit – men på det som ser ekte ut?
Under dotcom-boblen handlet det om å kapitalisere på hype. Nå skjer det igjen, bare med kunstig intelligens.
Forskjellen er at dette ikke bare handler om penger. Det handler om hva som faktisk er virkelig. Stadig mer av innholdet vi konsumerer i sosiale medier, er det ingen mennesker som har stått bak.
Og i en debatt som ofte reduseres til å være for eller imot AI, snakker vi altfor lite om konsekvensene av automatisert, AI-generert innhold.
Den langsiktige effekten er enkel: Den vil undergrave tillit.
aJa, alltid!bVi burde få på plass et lovverkcNei, ikke nødvendigdUsikker
Fra nå av må vi spørre oss selv om det vi ser faktisk er ekte. Det er et fundamentalt skifte i hvordan vi opplever verden. Derfor trenger vi en enkel, tydelig regel: KI-generert innhold må merkes.
Det er ikke sensur. Det er en naturlig videreføring av prinsippene vi allerede har i markedsføringsloven om skjult reklame og villedende markedsføring.
Vi merker reklame fordi folk har rett til å vite når de påvirkes. Vi må merke AI fordi folk har rett til å vite hva som er ekte.
Uten det risikerer vi å miste noe langt viktigere enn kontroll over teknologi. Vi risikerer å miste tilliten til virkeligheten.

14 hours ago
5





English (US)