Mens Norge bygger datasentre for amerikanske og britiske aktører, risikerer vi å miste kontrollen over vår egen digitale fremtid.
Spørsmålet er hvem som skal eie infrastrukturen, og hvem som skal kontrollere dataene.
Aker og Nscale (britisk) bygger sammen med OpenAI (amerikansk) «Stargate Norway» i Narvik – 100.000 NVIDIA-prosessorer, ferdig slutten av 2026. Men hvor er den norske eierandelen? Hvor er garantiene for at norske data forblir under vår kontroll?
Digital suverenitet – mer enn strømleveranse
Digital suverenitet handler om hvem som eier infrastrukturen og bestemmer over dataene. Når norske helsedata, forskningsdata og bedriftshemmeligheter skal prosesseres med KI: Hvem eier datasentrene? Hvilke lover gjelder? Kan amerikanske myndigheter kreve innsyn hvis eieren er amerikansk?
Digital suverenitet handler om hvem som eier infrastrukturen og bestemmer over dataene.
Cloud Act i USA gir amerikanske myndigheter rett til å kreve data fra amerikanske selskaper – uansett hvor dataene befinner seg. GDPR og AI Act er Europas svar, men lovgivning alene hjelper ikke hvis infrastrukturen er utenlandsk eid.
Fra strømleverandør til strategisk aktør
Vi eksporterte olje og gass mens andre bygde raffinerier. Skal vi gjøre samme feilen med digital infrastruktur? I august 2025 ble 15 nye datasentre registrert på én måned. Totalt 73 datasentre – men hvor mange er norsk-kontrollerte?
Vi må stille krav:
• Nasjonal medeierskap i større datasenterprosjekter
• Juridiske garantier for at norske data forblir under vårt lovverk
• Teknologioverføring og kompetansebygging
• Langsiktige avtaler som sikrer norske interesser
Oljefondets strategiske rolle
Statens pensjonsfond utland må aktivt sikre norsk kontroll over kritisk digital infrastruktur. Dette kan ikke være passive investeringer. Fondet må kreve medeierskap som gir reell innflytelse, styrerepresentasjon, og vetorett i spørsmål om datasuverenitet.
Vi brukte tiår på å bygge Statoil for å sikre kontroll over petroleumsressursene. Nå står vi ved et liknende veiskille. Forskjellen: Dette vinduet stenger raskere.
Prioritering basert på nasjonal verdi
DNV anslår kraftbehov fra 1,6 TWh i dag til 6 TWh i 2030. Spørsmålet er til hvem og på
hvilke vilkår. Høyeste prioritet må være helsedata, offentlig sektor, europeisk sikkerhet og norsk industriell KI-utvikling. Lav prioritet: Kryptoutvinning og KI-tjenester hvor kontroll forblir utenfor norsk jurisdiksjon.
To scenarioer
Scenario 1 – Nasjonal kontroll: Norge krever medeierskap, Oljefondet sikrer strukturell kontroll, sensitive data forblir under norsk jurisdiksjon, vi bygger norsk motvekt til amerikansk og kinesisk dominans.
Scenario 2 – Bare utleie: Utenlandske selskaper eier infrastruturen, Norge leverer strøm og arbeidskraft, ingen garantier for kontroll over sensitive data. Om 20 år lurer vipå hvorfor vi ikke lærte av oljehistorien.
Konklusjon
KI-revolusjonen er her. Skal vi eie vår digitale fremtid, eller bare leie den? Regjeringen, Stortinget og Oljefondet må ta et strategisk valg – nå. Vi trenger en nasjonal KI-infrastrukturstrategi som sikrer digital suverenitet, ikke bare kapasitet.
Datasentrene kommer uansett. Spørsmålet er om vi former utviklingen – eller bare ser på mens andre gjør det.
Forfatteren har ingen økonomiske interesser i nevnte selskaper. Synspunktene representerer forfatterens vurderinger basert på info via KI og annen tilgjengelig informasjon.









English (US)