1 hour ago
2
President Donald Trumps Grønland-trusler har skapt krise i forholdet mellom Europa og USA.
USAs ledere har igjen utvist forakt for Europa.
Finansminister Scott Bessent har uttalt at «Europa utstråler svakhet», mens «USA utstråler styrke».
Selv om Trump til slutt gjorde retrett i Grønland-spørsmålet, skjelte han ut Europa i Davos.
Kina sitter stille i båten, men følger krisen med argusøyne.
Kinas leder Xi Jinping deler trolig Trumps syn på Europa som svakt.
Ved å bøye etter for USAs press vil Europa tape innflytelse ikke bare i Washington, men også i Beijing.
Konsekvensene av mangel på respekt så vi under toppmøtet EU-Kina i fjor sommer.
Kinas leder Xi Jinping droppet å besøke Brussel.
Da EUs ledere i stedet besøkte Beijing, fikk de en kjølig velkomst, og reiste hjem uten å oppnå politiske gjennomslag av betydning.
I en fersk forskningsartikkel i International Affairs har vi sett på Kinas holdninger til Europa.
Artikkelen analyserer hvordan kinesiske fagmiljøer oppfatter NATOs engasjement i Asia, men et større bilde trer tydelig fram:
Mange i Kina ser Europa som svakt.
I Kinas øyne er det to hovedgrunner til at Europa er svakt.
For det første ser de NATO og Europa som splittet.
Europeiske og amerikanske ledere har slitt med å bli enige om hvordan man skal forholde seg til et mektigere Kina.
Også internt i Europa er det uenighet.
Disse uenighetene tar kinesiske forskere til orde for å utnytte.
For det andre mener kinesiske eksperter at Europa mangler hard, militær makt.
Enkelte utviser nærmest skadefryd, og hevder Ukraina-krigen viser hvordan europeiske ideer om «normativ makt» har feilet.
Uten militærmakt som et ris bak speilet mener de stater kommer til kort.
For Kina har Trumps press mot Europa langt på vei vært et drømmescenario.
Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTBTidligere tok mange i Kina til orde for å sabotere transatlantisk Kina-samarbeid ved å bestikke og sjarmere Europa.
Nå trenger ikke Kina å anstrenge seg.
Trump har gitt dem splittelsene de ønsket seg, helt gratis.
aJa! bNei!cLitt...
Kinesiske forskeres diagnose kan være tøff å svelge som europeer.
Samtidig kan vi ikke nekte for at makt og styrke har gitt resultater for Kina.
Avhengigheten av USAs militærmakt og støtte til Ukraina, bidro til at EU gikk med på en ydmykende handelsavtale med USA.
Kina derimot, svarte med samme mynt og tvang Trump til å gjøre retrett.
I en verden preget av rivalisering mellom supermaktene USA og Kina, og der makt er den viktigste valutaen, må europeiske ledere endre kurs.
Uten en mer realpolitisk tilnærming risikerer Europa å bli overkjørt ikke bare av USA, men også av Kina.
En kursendring som kan tvinge seg fram – selv om den kan virke paradoksal – er en justering av Kina-politikken.
Canada har allerede inngått en banebrytende handelsavtale med Kina.
Kanadiske ledere har ingen illusjoner om at Kina er spesielt vennligsinnet, men trenger nye partnere når USA er upålitelig.
Europeiske ledere bør også vurdere en forsiktig justering i Kina-politikken.
Det bør de gjøre vel vitende om at Xi Jinping er en rå maktpolitiker.
Samtidig kan samarbeid på noen områder være økonomisk gunstig og spre risiko.
Canadas statsminister har dessuten dessverre rett i at Kina er «mer forutsigbart» enn Trumps USA.
I tillegg kan en tilnærming til Kina fungere som et varselskudd, og sende et signal til Trump om at han ikke bør ta Europas velvilje for gitt.
Det viktigste grepet for Europa er å sette seg i respekt ved å dytte tilbake.
Den tydelige linjen i Grønland-krisen ser ut til å ha gitt resultater, men det er neppe siste gang Trump forsøker å skvise europeiske land.
I tillegg må Europa redusere sin avhengighet ikke bare av Kina, men også av USA.
Vi hverken kan eller bør kutte båndene, men bør for eksempel være mer varsomme med å kjøpe amerikansk forsvarsmateriell.
Det er kritisk at europeiske land styrker sin egen militærmakt.
Både Trump og Xi kan lukte svakhet.
Selv om vi ikke liker det, må vi europeere innse at makten rår i internasjonal politikk – og handle deretter.
English (US)