Kjære Kaveh Rashidi. Du stiller de riktige spørsmålene, men ser feil brann.

Der lege Kaveh Rashidi ser individuelle holdningsendringer, ser jeg systemisk kollaps, skriver Mozzie Marvati (bildet) om Norges høye sykefravær. Foto: Privat

Løsningen er å skape et samfunn som er tålelig å leve i.

Kjære Kaveh Rashidi, du stiller de riktige spørsmålene (kronikk i VG 26. januar), men ser feil brann.

Du spør om vi er blitt for skjøre. Om terskelen for sykmelding er blitt for lav. Og om individet må ta mer ansvar. Som fastlegekollega forstår jeg frustrasjonen din. Jeg ser også de samme pasientene. Men jeg tror vi ser på feil brann.

Du har helt rett i at noe har endret seg. At språket – «jeg skal sykmelde meg» – avslører en holdningsendring. At sykmeldinger kan være dårlig medisin. Og at systemet vårt er bygget for lettvinte løsninger. Men der du ser individuelle holdningsendringer, ser jeg systemisk kollaps.

Kronisk stress, søvnmangel, stillesitting

Ta den utmattede tobarnsmoren du beskriver andre steder. Hun som «ikke er syk, men alt er slitsomt». Du ser en kvinne med for lav terskel. Jeg ser resultatet av et samfunn designet for å slite ut mennesker. Hun sover 5–6 timer fordi ungen våkner, partneren snorker og hjernen ikke slutter å kjøre. Hun spiser frokost i bilen, lunsj foran skjermen og middag mens hun hjelper til med lekser. Hun sitter 8 timer på jobb og 2 timer i bil. Hun er aldri helt «av».

Dette er ikke «for lav terskel». Dette er biologi som kollapser under press den ikke er laget for.

Du nevner at vi er «friskere enn noen gang», men «mest sykmeldt i Norden». Det er nettopp poenget. Vi har ikke tradisjonell sykdom. Vi har systemisk dysregulering:

• Kronisk stress holder sympatikussympatikusEn del av det autonome nervesystemet som aktiveres ved stress, fare eller fysisk anstrengelse. på høygir.
• Søvnmangel ødelegger emosjonsregulering og immunforsvar.
• Stillesitting og skjermtid skaper dopaminkaos og muskelplager.
• Sosial isolasjon trigger samme stressreaksjon som fysisk fare.
• Ultraprosessert mat og konstant tilgjengelighet presser oss over grensen.

Det er ikke fem forskjellige problemer. Det er samme brann som gir forskjellige alarmer. Hos noen angst. Hos andre ryggsmerter. Hos mange alt på én gang.

Biologisk umulig

Du foreslår å «se det friske i folk» og spørre: «Hva kan jeg gjøre på jobben når jeg ikke er på topp?»

Men det er akkurat dette som skaper problemet. At folk skal prestere når kroppen skriker stopp. At vi skal «optimalisere oss» til helse i stedet for å endre det som gjør oss syke.

En utbrent lærer trenger ikke å «finne det friske i seg selv». Hun trenger 25 elever i stedet for 35, tid til forberedelse og et arbeidsmiljø som ikke krever at hun er «på» 8 timer i strekk.

Du nevner at vi lever i en «individualistisk tidsalder». Men det er ikke individenes feil at samfunnet er bygget feil. Vi har skapt:

• Et arbeidsliv med konstant press uten restitusjon
• Byer designet for biler, ikke mennesker
• En økonomi som krever to fulltidsinntekter for å overleve
• Teknologi som holder hjernen våken 16 timer i døgnet
• Sosiale medier som gjør hverdagen til konstant sammenligning

Dette er ikke holdningsproblem. Dette er biologisk umulig.

I stedet for å spørre «hvorfor tåler folk så lite?» bør vi spørre «hvorfor krever vi så mye?»

I stedet for å fokusere på å få folk raskere tilbake i jobb, bør vi fokusere på å fikse jobbene som gjør dem syke. I stedet for å lære folk å «stå i det», bør vi lage et «det» som er mulig å stå i.

Som fastlege kan jeg ikke fikse samfunnet. Men jeg kan:

• Forklare pasientene at utmattelse ikke er svakhet, men normal respons på unormale forhold
• Hjelpe dem å se sammenhengen mellom livsstil og symptomer
• Støtte graderte løsninger som ikke setter dem tilbake på samme hamsterhjul
• Være ærlig om at problemet er større enn dem selv

Kaveh, du har rett i at noe må endres. Men løsningen er ikke å lære folk å tåle mer. Løsningen er å skape et samfunn som er tålelig å leve i. Vi er ikke blitt for skjøre. Verden er blitt for hard.

Teksten ble først publisert på Mozzie Marvatis Facebook-side.