Kjemper mot lupinhav: – Vi er åpenbart oppgitt!

Mange synes lupiner er vakre. Men blomsten som først ble sett på som redning for norske vegkanter, har i dag blitt en stor fare for naturen.

Den har spredd seg over hele landet, truer økologisk mangfold, og er vanskelig å fjerne.

– Hvor starter man? Det er jo et evigvarende prosjekt, sier Marte Grøndalen Ingvaldsen.

I oktober kjøpte hun og Torjus Bøen Hjelleset sitt første hus sammen i Reinli i Sør-Aurdal i Valdres.

Da de flyttet inn i vinter var det ingen tegn til blomsterhavet i hagen.

– Det kom som en overraskelse i vår, da vi så at hagen var helt lilla, sier Torjus.

Tidkrevende og demotiverende

De nye boligeierne har aldri hatt egen hage før, og Marte synes det er vanskelig å vite hva de må gjøre for å bli kvitt de brysomme blomstene.

Nå har de holdt på i flere uker for å bli kvitt lupinhavet, men likevel står det mye igjen.

– Vi ser jo for oss at vi skal bo her i ganske mange år. Vi elsker jo plassen, utsikten og huset. Det eneste minuset er alle de lupinene som gror her, sier Marte.

Det unge paret synes det er motløst når det gir så lite resultat og plantene kommer tilbake igjen.

Lupin ble innført som hageplante i Norge for snart 200 år siden.

På 1980-tallet plantet Statens vegvesen lupiner langs norske veier for at planten skulle forhindre erosjon i veikantene.

Nå sprer planten seg så kraftig at den truer artsmangfoldet.

Økologisk risiko

Siden 2007 har lupiner vært fremmedartslista, og blomsten har vært forbudt å plante fra 2016.

Under kan du se hvordan lupinen har spredd seg i Norge fra 1916 og fram til 2020:

Klima- og miljøverndepartementet ser på fremmede arter som en av de største truslene mot naturmangfoldet.

Statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) sier det er behov for sterkere tiltak for å nå de nasjonale målene.

Departementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å levere forslag til en oppdatert nasjonal tiltaksplan.

Årlig bruker Miljødirektoratet millioner av kroner for å prøve å overvinne arter som truer den norske naturen.

I 2023 fikk statsforvaltere til sammen 6 millioner kroner til tiltak mot fremmede planter utenfor verneområder.

Krevende og dyrt å bekjempe uønskede vekster

– Lupiner er ordentlig hodebry! De er mest utbredt av alle uønskede arter – og de mest krevende!

Det sier Ingvild Meggelæ Irgens, senioringeniør i Innlandet fylkeskommune.

– De sprer seg uansett hva vi gjør. Det er frustrerende å se at det blir mer og mer – og det krever en plan.

Kantklipp er den mest brukte metoden, supplert med gift der maskinene ikke kommer til. Den første slåtten må skje før lupinene setter frø.

Nå prioriterer fylkeskommunen å sikre områder hvor det er få eller ingen lupiner.

Statens vegvesen har ikke oversikt over hva det koster dem å fjerne de uønskede vekstene langs alle riks- og europaveiene i landet.

Det går på de ordinære budsjettene for kantklipp, og de får ikke ekstra tilskudd for å fjerne uønskede vekster.

Men det er snakk om vesentlig ressurser over hele landet når lupinene skal fjernes.

For å hindre at uønskede vekster sprer seg, må det kantklippes opp mot to og tre ganger i året.

Plantene må tas før de frør seg, og vekstene må holdes nede. Arbeidet med å fjerne plantene må gjentas flere ganger årlig – i flere år.

Det holder ikke med bare en klipp.

Det har Torjus og Marte i Reinli i Valdres erfart også. Nå kommer det tilbake nye lupiner der de ryddet tomta i vår. Naboene har lupiner, de også.

– Vi prøver å holde motet oppe, og synes det er fælt å gi opp, sier Torjus.

– Jeg tror jeg har gitt opp litt mer enn det du har, svarer Marte.

Paret innrømmer at de kjenner på oppgitthet over situasjonen på eiendommen.

– Det er demotiverende at de kommer så fort tilbake. Vi er åpenbart oppgitt, men vi kan jo ikke gi opp, sier Torjus.

Marte Grøndalen Ingvaldsen er i familie med en journalist ved NRK Innlandet. Journalisten har ikke arbeidet med denne saken.