1 week ago
7
Foto: Stephane Mahe, Reuters/NTBKjernekraft kan passe godt inn i det norske kraftsystemet. Men nå er det ikke lønnsomt.
Publisert: 08.04.2026 09:00
Kjernekraftutvalget peker på at kjernekraft med dagens utsikter til kostnader og fremtidig strømpris ikke er lønnsomt i Norge. Utvalget anbefaler derfor at Norge ikke iverksetter alt arbeid som må til for å bli et kjernekraftland nå.
Utvalget anbefaler at Norge etablerer et kompetanseprosjekt for kjernekraft. Det kan gjøre det lettere og raskere å etablere kjernekraft i Norge hvis det vurderes som aktuelt i fremtiden. Utvalgets innstilling er enstemmig på alle punkter.
Kan passe godt inn i det norske kraftsystemet
Utvalget mener at kjernekraft kan bygges, drives og avvikles med lav risiko for helse og miljø i Norge, under forutsetning av at anbefalingene fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) til nye kjernekraftland følges.
Kjernekraft kan produsere mye strøm med lave klimautslipp på et forholdsvis lite område. Den kan bidra med stabil og høy energiproduksjon og har systemegenskaper som passer godt inn i det norske energisystemet. Norge har imidlertid mye vannkraft som sikrer de samme systemegenskapene, og er derfor ikke avhengig av kjernekraft.
Kjernekraft baserer seg på bruk av anriket uran, og særlig brukt brensel kan være svært farlig for mennesker og miljø. Kjernekraft krever derfor omfattende sikkerhetstiltak. Brukt brensel må deponeres på en trygg måte i 100.000 år. Kjernekraftverk i Norge vil være avhengig av import av anriket uran.
Kjernekraft er kostbart
Med dagens prisutsikter koster kjernekraft to til fire ganger mer enn fremtidig markedspris på strøm. Investeringskostnadene til kjernekraft må falle med 70–80 prosent for at kjernekraft skal være lønnsomt i Norge. I dag krever derfor kjernekraft store statlige subsidier. Utvalget finner ikke gode samfunnsøkonomiske argumenter for statsstøtte til kjernekraft.
Kjernekraftreaktorer som planlegges i dag, er i hovedsak lettvannsreaktorer. Dette gjelder også for små modulære reaktorer (SMR).
De SMR-modellene som har vært nevnt som aktuelle å bygge i Norge, er ennå ikke ferdig bygget noe sted i verden. SMR-prosjektene som planlegges i Sverige, Canada og Storbritannia (UK), samler flere SMR-er på samme sted fordi investeringskostnadene er store.
Det er en omfattende prosess å etablere kjernekraft i et nytt land.
Fordi Norge ikke har kjernekraft fra før, må vi oppdatere regelverket og avklare myndighetsorganiseringen for å sørge for sikkerhet i alle ledd av behandlingen av søknader, konsesjon, transport, drift, håndtering av avfall, dekommisjonering og deponi. En rekke andre forhold, som finansieringsløsninger og regelverk for lokalisering, beredskap og vertskommunenes plikter og rettigheter, må avklares. En plan for deponering av brukt brensel må være en del av planleggingen av etablering av kjernekraft.
Kompetanse må bygges opp
For å bygge, drive og avvikle kjernekraft trygt må vi bygge opp den kompetansen og kapasiteten som skal til. Det trengs kjernekraftkompetanse i mange utdanninger og yrker, og det trengs egne utdanningsløp for spesialistkompetanse. Slike studier må bygge på solide forskningsmiljøer. De utdannings- og forskningsmiljøene som finnes i Norge i dag, er langt fra tilstrekkelige for et kjernekraftland, og det tar lang tid å utvikle gode slike miljøer.
Foto: Terje Pedersen, NTBÅ bygge opp kompetanse og kapasitet samt å lage en plan for mellomlagring, dekommisjonering og deponering av avfall er kostbart. Kjernekraft blir svært dyrt hvis disse kostnadene skal fordeles på noen få mindre reaktorer. Hvis et land først skal etablere kjernekraft, bør det derfor planlegges for betydelig effekt. I Sverige vurderer investorer at et utvidet eller nytt kjernekraftprogram bør ha en størrelse på 4 gigawatt (GW) eller mer.
Innføring av kjernekraft krever etiske avveininger blant annet fordi det forplikter mange generasjoner fremover når brukt brensel må lagres forsvarlig i 100.000 år. En forutsetning for etablering av kjernekraft er også folkelig oppslutning og gode demokratiske prosesser.
Tidligst på midten av 2040-tallet
Det er ikke realistisk å få i gang kjernekraft i Norge før tidligst på midten av 2040-tallet dersom internasjonale sikkerhetskrav skal oppfylles og demokratiske prosesser overholdes. Erfaringer fra andre land som utvalget har sett på, viser at det tar det lang tid å planlegge og bygge ut ny kjernekraft både i nye og eksisterende kjernekraftland.
Kjernekraft i Norge må derfor først og fremst ses som en løsning for å dekke energibehovet etter 2050. De neste tiårene må oppgradering av vannkraft, vindkraft og sol bygges ut for å møte økt kraftforbruk. Utsikter til etablering av kjernekraft kan dempe viljen til å investere i annen produksjon og svekke kraftbalansen i mellomtiden.
Vi kan forberede oss
Et nytt kjernekraftland kan ikke være ledende i å utvikle kjernekraftteknologi, og Norge har ingen komparative fortrinn på dette området. Vi kan derfor med fordel la erfarne kjernekraftland utvikle teknologien videre og eventuelt vurdere å innføre kjernekraft når kostnadene er kommet ned. Men vi kan forberede oss på å kunne innføre kjernekraft raskere, hvis det blir mer aktuelt i fremtiden, gjennom å etablere et kompetanseprosjekt.
Prosjektet bør vurdere hvordan IAEAs anbefalinger for et nytt kjernekraftland kan tilpasses norske forhold. Blant annet kan det vurdere regelverk og ansvarsfordeling mellom statlige myndigheter og forberede et nasjonalt rammeverk for lokalisering av kjernekraftverk og deponi, og hvordan vertskommuner og nabokommuner kan involveres. Det kan legge et grunnlag for at Norge investerer i oppbygging av kompetanse og forskningsmiljøer som gjør det mulig å bygge opp studieløp og kapasitet raskt dersom vi skal bli et kjernekraftland. Prosjektet kan også undersøke mulighetene for samarbeid med Sverige og Finland og belyse spørsmål knyttet til samfunnsaksept og de etiske dilemmaene kjernekraft innebærer.
.jpg)
English (US)