Kjernekraft løser ikke Norges energiproblem

Atomkraftverket Grohnde ved Emmerthal i nordvestlige Tysklan, som ble nedlagt i 2021. Blir det noe slikt i Norge? Nei, mener innleggsforfatteren. Foto: Halvard Alvik, NTB

Kjernekraft er hverken nødvendig eller tilstrekkelig for å kutte norske klimagassutslipp kraftig.

Det pågår en debatt i Norge om vi skal følge etter våre naboland Sverige og Finland og bygge kjernekraft. Bakgrunnen er et generelt ønske om mer kraft, kombinert med mål om lavere klimagassutslipp. Er det behov for kjernekraft i Norge?

I dag bruker Norge nesten 140 terrawattimer (TWh) strøm, hvorav 90 prosent er vannkraft og 10 prosent vindkraft. I tillegg bruker vi 150 TWh fossil energi, hvor 105 TWh er olje, 35 er gass og 10 er kull.

Noen mener Norge trenger 150 TWh kjernekraft for å erstatte den fossile energibruken. Det er lett å forstå regnestykket. Begrepene «behov» og «trenger» er imidlertid viktige her. Dette er ikke tekniske begreper, men økonomiske.

Hvor mye energi norske bedrifter og innbyggere har «behov» for, er ikke gudegitt, men er særlig avhengig av prisene og teknologisk utvikling. Hvis energi er billig, har vi «behov» for mye, mens «behovet» faller ved høyere priser. Prisen har sterk sammenheng med tilgjengelighet.

Danskene

Dette kan illustreres med Danmark, et land med noenlunde lik levestandard og like mange innbyggere som Norge. Danmark bruker hvert år temmelig nøyaktig 150 TWh i energi, det samme som vår strøm. Danskene bruker mindre energi enn oss fordi de ikke har vannkraft eller særlig med olje, og dermed ikke er hjem for kraftkrevende industri eller en stor oljenæring.

I et slikt lys er dagens norske vind- og vannkraft nok for at vi kunne hatt et tilsvarende energiforbruk som det rike og trygge landet Danmark, og kjernekraft er ikke nødvendig.

Men 150 TWh med kjernekraft er heller ikke tilstrekkelig til å kunne erstatte all fossil energibruk. Selv om man har aldri så mye kjernekraft, er det mange oppgaver som ikke kan elektrifiseres. Oljeprodukter brukes i hovedsak i mobile maskiner, fra motorsager og løvblåsere til fiskeskøyter og helikoptre.

Batterier er veldig dyrt, og det finnes ikke batterier som passer til fiskeskøyter. Gassen som brukes som energikilde i oljesektoren, kan elektrifiseres, mens gassens rolle som innsatsfaktor i kunstgjødsel er vanskeligere.

Man kan også spørre seg om det er økonomisk fornuftig å bygge kjernekraft. Problemet i Norge er ikke fysisk mangel på kraft. Vi eksporterte 22 TWh i fjor, det høyeste noen gang. Problemet er at prisene er mye høyere enn vi er vant til.

Hvis det bygges mye kjernekraft, vil det føre til større kraftoverskudd, oftere flaskehalser mot kontinentet og Storbritannia og dermed lavere strømpriser i Norge til stor glede for folk og næringsliv. Med lavere strømpriser kan det imidlertid bli vanskelig å få kjernekraftverket til å lønne seg.

Reguleringer

Hvis private investorer likevel vil ta sjansen på å bygge, bør vi som samfunn definitivt legge til rette for dette. At synsere som undertegnede frykter at et prosjekt ikke vil lønne seg, bør ikke hindre at myndighetene lager relevante reguleringer. Det er sånn det er for alle næringer. Da kan kompetente og risikovillige investorer forsøke å skape verdier.

En mer realistisk løsning for lavere strømpriser i Norge er nok dessverre at noe av prosessindustrien, som bruker en tredjedel av norsk kraft, skalerer ned og bruker mindre strøm. Da vil det bli mer strøm i markedet, oftere flaskehalser og lavere strømpriser i Norge. I Tyskland er produksjonen i kraftkrevende industri redusert med 25 prosent de siste årene. Høye energipriser er en viktig grunn til dette.

Så lenge Europa driver med sin aggressive klimapolitikk, er det nok dessverre liten grunn til å tro på at energiprisene her vil gå særlig ned på varig basis. Ifølge en analyse av Statnett vil CO₂-prisen utgjøre halvparten av strømprisen i Tyskland og Storbritannia i 2030.

Det viktigste grepet Europa kan gjøre for å redusere energiprisene og industriens problemer, er å nedjustere klimaambisjonene.

Kjernekraft kan definitivt avhjelpe situasjonen noe, men klimapolitikken skaper større problemer enn det kjernekraft kan løse.