Klæbo (15) var midt på treet: Mener Rune har suksessoppskriften

– Det var ingenting som tilsa at han skulle nå noe lenger enn de andre gruppa.

Tro det eller ei, her forteller Rune Molland Sandøy faktisk NRK om sin tidligere elev, Johannes Høsflot Klæbo.

Under OL herjet Klæbo i løypene i Val di Fiemme.

Men selv om Klæbo var den ubestridte eneren i Italia, har han ikke alltid vært fast inventar på førsteplassen.

Klæbo = midt på treet

Da tidenes vinterolympier var tidlig i tenårene, fikk Sandøy følge ham tett. Både fra trenersiden og som lærer.

– Da jeg lærte ham å kjenne på den tiden der, så var han en del av en stor, fin gruppe med mye konkurranseinstinkt, forteller Sandøy.

– Han var en av mange som var konkurranseivrige, men han utmerket seg på ingen måte. Da vi hadde tester, så var han midt på treet.

«Midt på treet» er nok et av få superlativer som ikke har blitt brukt om Klæbo det siste året. Men slik var det altså en gang.

– Av alle de 50 testene jeg har, er Johannes under midten av de 50 utøverne i 15-årsgruppa som er testa. Det er veldig spesielt når du ser hvordan det endte opp i dag, sier Sandøy.

Han forteller likevel at Klæbo var en av dem som forbedret seg mest fra test til test, og var litt over midt på treet når det kom til innsats.

Sandøy ble i forbindelse med VM i fjor også trukket frem som en viktig mann hos Adresseavisen. I forbindelse med OL har han også fått internasjonal oppmerksomhet, fra blant andre The Athletic. Der har han fortalt at Klæbo var «desperat etter å bli bedre».

– Perfekt kultur

Klæbo peker selv på at han tror lek og moro er en stor del av suksessoppskriften til hvorfor Norge har blitt så gode i idrett.

– Rune er et prakteksempel. Du kan ikke få en mer perfekt kultur. Da jeg var i Byåsen fra jeg var 13-16, var det artigste du gjorde hele uka å komme på fellestrening, sier Klæbo til NRK.

Sandøy arrangerte noe som har fått navnet «Runes challenge».

– Han hadde et opplegg hvor vi samlet poeng på hver eneste økt. Det var alltid et innslag av «Runes challenge» på hver økt. Så fikk man alltid poeng for å møte opp på trening.

Klæbo beskriver Sandøys om et godt eksempel på kulturen han mener avler de gode norske resultatene.

– Det var et av høydepunktene hvert eneste år, hvor avslutningen alltid var på våren. Det var en finale hvor det gikk ut en jaktstart basert på hvor mange poeng man hadde samlet gjennom hele året.

Sandøy har fortalt The Athletic at han «måtte finne ut hvordan han kunne få de mindre barna til å føle seg som mestere».

– Det var en konkurranse slik at selv Johannes kunne føle seg som en vinner, for han følte seg ikke som noen vinner som 15-åring, har Sandøy uttalt til avisen.

– Var knøttliten

Tidenes vinterolympier mener disse faktorene holdt gruppen stor og minnene gode.

– Det var mange av de som var med der som ikke hadde noe ambisjoner om å bli best på ski, men som gjorde at det var enda artigere for oss andre som kanskje ville bli gode, å være på trening.

Han mener Sandøy fortjener rosen han får for den «plettfrie» jobben han har gjort.

– Jeg var ikke i nærheten av å vinne skirenn på den tiden. Jeg var knøttliten og hadde ikke kommet i puberteten i det hele tatt. Så konkurrerte jeg mot folk som var dobbelt så store som meg.

Derfor var det greit for skikongen at det fantes konkurranser som spilte på andre styrker.

– Det var noe morfar og jeg jobbet med på den tiden der. Teknikk og balanse var noe jeg kunne jobbe med. Det var det eneste jeg kunne kontrollere selv, ellers måtte jeg forholde meg til fysikkens lover når det kom til hvor fort jeg vokste.

– Fått igjen med renter

Morfar, Kåre Høsflot, istemmer. For på den tiden var 29-åringen «bare en liten pjokk».

– Vi måtte finne på noe annet, så da jobbet vi med teknikken. Da kan man jo være både liten og stor, og få mye utbytte av, sier Klæbos morfar til NRK.

Han har nettopp tilbrakt åtte dager i Klæbos lekegrind, Val di Fiemme.

– Det vi jobba med den gangen, det har han nok fått igjen med renter senere.

Også mannen som Klæbo mener var den stor faktoren i at han ble skiløper, skryter av Sandøy.

– Rune var flink på miljøskapende faktorer, sier Høsflot.

– Det var et veldig fint miljø de hadde i Byåsen. Det var veldig betydningsfullt, det tror jeg. Både det å være med, og å beherske ski i alle mulige – og umulige – varianter.

Multitalent

Og lenge før han erobret de olympiske lekene, var det noe annet som var et slags kongedømme.

Nemlig «Bil og garasje».

Nytt for deg også?

– Der var han fantastisk, for han var liten og lett. Han var helt rå – spesielt hvis man skulle gjøre det på én ski.

Det er «bil og garasje»-dommen fra gamletrener Sandøy.

Men så er spørsmålet: hvordan ville den 11-dobbelte OL-gullvinneren gjort det i den gamle paradegrenen i dag?