Klærne ingen kan arve

4 hours ago 2



Du har sikkert opplevd det:

Du er i klesbutikken og finner et plagg du liker.

Det er fint i fargen, sitter som et skudd og materialet kjennes mykt og behagelig.

Et skap fullt av klær

Det har skjedd mye i klesindustrien de siste tiårene. Det har betydning for klesskapet ditt.

Foto: Colourbox

Plagget blir med deg hjem, og du bruker det som vanlig.

Men etter noen runder i vaskemaskina, er det knapt til å kjenne igjen. Fargen har falma, stoffet nupper og passformen er endra.

Det samme har kanskje skjedd med klær du kjøpte for flere år siden, og som du egentlig liker godt.

Et par sokker som har blitt tynnere i stoffet, en BH som klemmer på feil sted, eller en treningstights som brått er gjennomsiktig.

Hvordan kan det ha seg at kåpa du arva av bestemor holder like godt som før, mens det helt nye plagget ditt ikke vil kunne arves av noen?

Hva har skjedd med klærne våre?

Må alltid sjekke vaskelappen

Da Johanna Martinsen Brygfjeld flytta til Oslo fra Korgen i Nordland, fikk hun totalt overtenning. Hun syntes det var kjempegøy å lete skatter i bruktbutikker.

– Da var det så mange fine klær i god kvalitet i bruktbutikkene. Men nå er det bare masse fra Temu og Shein, sier hun.

en person som står i en klesbutikk

Johanna Martinsen Brygfjeld synes klær er gøy, og liker å pynte seg. Hun vil gjerne kjøpe klær som holder lenge.

Foto: Jenny Westrum-Rein / NRK

Nå handler Brygfjeld først og fremst på Tise, en app hvor man kan kjøpe brukte klær. Også der følte hun at hun tidligere kunne stole på at plagget var av god kvalitet. Nå forteller hun at hun må sjekke plagget nøyere før hun trykker kjøp.

– Og det er jo kanskje bra, for akkurat det får meg jo til å tenke litt ekstra før jeg kjøper noe.

For Brygfjeld handler kvalitet om at plagget skal vare lenge og kunne brukes igjen og igjen.

Hun har gått på flere smeller med klær som falmer, mister passform, revner eller bare blir stygge.

– Informasjonen om materialer og sånn er jo tilgjengelig om man googler. Men problemet er vel at folk ikke tenker på det før man står i butikken og skal handle. Og da ser man mer på hvordan plagget ser ut enn hvordan det er laga.

– Klær er verre nå

Anna Schytte Sigaard forsker på tekstiler og klesavfall fra norske husholdninger ved Oslo Met. Og hun er ikke i tvil:

Klær er av dårligere kvalitet nå enn de var for én og to generasjoner siden.

– Det er jo egentlig et ganske enkelt spørsmål å svare på. For ja, klær er verre nå, sier forskeren.

en person som står foran et vindu

Klærne vi kjøper nå, er av dårligere kvalitet, fastslår Anna Schytte Sigaard. Hun forsker på tekstiler.

Foto: Jenny Westrum-Rein / NRK

Samtidig er det mer nyansert enn som så. For kvalitet er også en subjektiv ting: Det kan handle om hvordan klesplagget oppfattes av deg som bruker det.

Om du synes det kjennes godt ut å ha på, og ikke minst hva du betalte for det. Og hva slags navn som står på merkelappen, og om det er et klesmerke du stoler på.

Når man snakker om kvalitet på akkurat klær og tekstiler, er det likevel framveksten av ett spesielt materiale som utpeker seg.

Polyester

Én stor grunn til at man snakker om at kvalitet er synkende, handler om syntetiske materialer, sier Sigaard.

Mens naturfibre kommer fra planter og dyr, er syntetiske fibre framstilt av mennesker og som regel laga av petroleum – olje.

Kongen av de syntetiske fibrene, er polyester.

  • polyesterstoff

    Colourbox

    Polyester

    Av alle tekstilfibre, både syntetiske og naturlige, er polyester i dag det mest brukte. Det kan veves i tynne eller tykke stoffer, og blandes med andre materialer. Polyester er slitesterkt, blir fort rent, tørker fort og trenger ikke å strykes. På den andre siden kan det lett lukte svette, og avgir mikroplast når det vaskes.

  • et nærbilde av et teppe

    Nataliia Zhekova / Colourbox

    Akryl

    Akryl ble masseprodusert på 50-tallet, og er mest brukt til å etterligne naturmaterialer som pels og ull. Det brukes ofte i ullgensere og garn. Akryl er lett, krymper ikke, tørker raskt og tåler mye sol uten å falme. Ulempene er at den lett nupper, ikke varmer like godt som ekte ull og avgir mikroplast når den vaskes.

  • En kvinne trekker en nylonstrømpebukse oppover bena

    Colourbox

    Nylon

    Nylon forbindes først og fremst med strømpebukser, men det brukes også i tau, fiskesnører og børster. Nylon er slitesterkt og billig å produsere. Nylon kalles også polyamid.

  • treningstøy ligger på tregulv

    Colourbox

    Elastan

    Elastan er det som gjør klærne tøyelige. Det kan utvide seg mye, og trekker seg tilbake til sin opprinnelige størrelse igjen. Det kan også blandes i små mengder med andre materialer, som bomull, for å gjøre klærne våre elastiske og gi dem bedre passform. Elastan går også under merkenavnene Spandex og Lycra. Med tiden kan elastan ryke eller slites av, og det tåler ikke høy varme.

Det første polyesterstoffet ble laga i USA på 1930-tallet. Da oppdaga kjemikeren Wallace Carothers at man kunne lage tekstilfibre ved å blande ulike kjemikalier. Dette prosjektet ble lagt på hylla da selskapet Carothers heller satsa på å lage nylon – det vi i dag lager strømpebukser og tau av.

Først etter andre verdenskrig ble polyester lansert til forbrukerne som et mirakelstoff og en moderne erstatning for bomull og ull. Med polyester kunne klesbransjen lage klær som alle hadde råd til – og det raskt.

Polyester ble markedsført som et materiale som kunne brukes i over to måneder uten å strykes eller vaskes, og ble raskt en favoritt blant amerikanske husmødre. Billig produksjon, slitestyrke og rynkefrihet gjorde at stoffet skjøt fart gjennom 60-tallet.

Men det fikk også et rykte for å være stivt og ukomfortabelt.

I dag har moderne produksjonsmetoder gjort polyester langt mer behagelig, med varianter som kan minne om silke eller ull.

Som annen plast, er polyester slitesterk. Det skal mye til før tekstilene revner, de tåler vann og tar ikke til seg flekker like lett som naturmaterialer.

VM-jakka er laget av 100% resirkulert polyester

Polyester er det absolutt mest brukte syntetiske tekstilet vi har.

Foto: Vegard T. Blakstad/NRK

For eksempel er nok de aller fleste vind- og regnjakker du har, laga av polyester. Fleecegenseren er et annet plagg som stort sett er laget av plast.

Slitesterkt. Evigvarende. Det høres jo helt supert ut?

Nei, fastslår Sigaard:

– Den estetiske holdbarheten vil ofte gå ned. Spesielt hvis man blander polyester med andre materialer, som bomull. Da kommer klærne raskt til å se slitte ut, selv om sømmene holder.

Plaggene ser ikke bra ut lenger, vi vil ikke bruke dem. Hva skjer da? Mange av dem blir kasta.

Nylig undersøkte en gjeng NTNU-studenter hvilke klær vi kvitter oss med. Det de fant ut, sjokkerte dem:

Plaggene vi kaster ut av livene våre, får leve videre. Det meste er jo laget av plast – evigvarende materialer.

I verste fall havner de her:

Gjenbruksklede

Store mengder klesavfall fra Vesten ender opp i Afrika. Her fra Nairobi River i Kenya.

Foto: Vegard Tjørhom / NRK

– Kjennes godt på kroppen

For Johanna Martinsen Brygfjeld kan det være vanskelig å orientere seg i kleslandskapet. Hun har ved flere anledninger blitt skuffa over plagg hun har investert i.

Det er egentlig bare ull hun kjenner godt til av materialer, fordi mora hennes har strikka mye. Men Johanna synes ull klør, og sliter med å ha det rett på kroppen.

en person i en klesbutikk

Johanna Martinsen Brygfjeld synes det kan være vanskelig å orientere seg i ulike tekstilfibre, men prøver å unngå polyester.

Foto: Jenny Westrum-Rein / NRK

– Jeg har jo skjønt at polyester ikke er bra. Men jeg er jo glad i plastklær, for de kjennes godt på kroppen min. Nå har jeg jo ikke noe lyst på dem, for det er jo ikke bra for jorda, og sikkert ikke for meg heller, sier hun.

Velger andre klær enn før

Men det er ikke bare polyester som skal ha skylda i den fallende kvaliteten. Også naturmaterialene har blitt dårligere. Det ser man for eksempel på dongeribukser, selv om de er i 100 prosent bomull.

– For å spare på produksjonen, kan man enten blande syntetiske fibre i materialene, eller legge færre fibre i tekstilene. Da koster det mindre å produsere dem, sier Sigaard.

Naturmaterialer, som bomull og lin, er altså tynnere nå enn før. Da kan de bli gjennomsiktige, eller slites raskere.

– De jeansene som blir solgt i dag, er ganske mye tynnere i stoffet enn de som ble solgt for 50 år siden.

Naturfibre er stoffer som er laget av fibre vi henter direkte fra planter eller dyr. De kan spinnes til tråd og brukes til å lage tekstiler, uten at de først må omdannes til plast eller andre kjemikalier.

  • Hvitt bomullsstoff

    Colourbox

    Bomull

    Bomull er et av verdens mest brukte tekstilfibre. Det er mykt, pustende og behagelig å ha på seg. Bomull trekker til seg fuktighet, men tørker sakte og kan krølle lett. Den brukes i alt fra t-skjorter og undertøy til jeans og sengetøy.

  • Beige linstoff

    Colourbox

    Lin

    Lin kommer fra stilken på linplanten. Det er et sterkt og svalt materiale som føles behagelig i varme klima. Lin blir lett krøllete og kan føles litt grovt, men blir mykere og mer behagelig jo mer det brukes og vaskes.

  • Beige og hvitt strikket ull

    Colourbox

    Ull

    Ull kommer fra sau, men finnes også i varianter fra geit, lama og alpakka. Ull varmer selv om det er fuktig, regulerer temperatur godt og er naturlig elastisk. Ulempen er at noen kan synes det klør, og det kan tove seg ved feil vask.

  • et nærbilde av et grønt silkestoff

    Colourbox

    Silke

    Silke lages av tråden fra kokongen til silkeormen. Det er en av de sterkeste naturfibrene og kjennes glansfullt og luksuriøst. Silke er sval om sommeren og varm om vinteren. Ulempen er at det er kostbart og krever skånsom behandling.

At stoffet er tynnere skyldes ikke bare at produsentene skal spare penger. Vi som forbrukere har blitt vante til at klær skal være lette og myke å ha på.

– Og det gjelder spesielt for kvinner. Fordi det er kommet en stil for kvinner, som er at ting skal sitte tett til kroppen. Og vi skal ha små, tynne, fine plagg i stedet for gode, robuste, store plagg, sier Sigaard.

En ung kvinne med briller og grønn skjorte står foran et vindu

Det er ikke bare polyester som skal ha skylda, sier forsker Anna Schytte Sigaard. De fleste tekstiler er nemlig tynnere nå.

Foto: Jenny Westrum-Rein / NRK

Det betyr at man ikke vil ha den store ullfrakken, eller en tykk skjorte.

Tekstiler er dessuten ikke blå, røde eller rosa i sin originale form, og må derfor farges. Ifølge Sigaard er farginga noe produsentene gjør for å få plaggene til å se pene ut i butikken.

– Og når man vasker dem for første gang, går mye av fargen ut, forklarer Sigaard.

Til kamp mot overforbruk og overproduksjon

I Stockholm finner man en gjeng som forsøker å være kjerringa mot strømmen i klesbransjen. De kan gjerne bruke flere år på å utvikle et plagg, bruker kun naturmaterialer og holder stengt på den internasjonale handledagen Black Friday.

I 2019 malte de «Fuck fast fashion» på en vegg i en av byens travleste handlegater.

et skilt på en bygning

Asket-grunnlegger August Bard Bringéus kaller klesindustrien for «moderne slaveri».

Foto: Asket

Da August Bard Bringéus og Jakob Sazon Dworsky starta det svenske klesmerket Asket for ti år siden, var det nettopp dårlig kvalitet hos andre merker som var årsaken.

– Det var en frustrasjon over mengden klær vi har, sammenlignet med hvor lite vi faktisk bruker dem, sier Bringéus.

  • en mann med kort hår

    August Bard Bringéus

Asket har ingen nye kolleksjoner for hver sesong. Sortimentet består av 50 plagg i en permanent samling. Det kommer ingen flere.

Det kinesiske merket Shein, derimot, kan legge ut fra 2000 til 10.000 nye plagg på nettsidene sine hver eneste dag.

Businessmodellen til Asket er basisplagg som er ment å vare i mange år – og som fint kan repareres flere ganger. De vil bruke tida på å finne gode materialer og optimalisere de plaggene de allerede har, heller enn å jage trender hver sesong.

– Vi kan bruke mange år på å utvikle dem, og vi kan fortsette å forfine dem for alltid, sier Bringéus.

Han mener overproduksjon og overforbruk er de største problemene i klesindustrien, og er klar på at det først og fremst er industrien selv og staten som må løse det.

– Det er ikke mulig å kreve at forbrukerne skal betale mer når de hele tida blir tiltrukket av superbillige alternativer. Det er en avhengighet du nesten kan sammenligne med nikotin eller tobakk, mener han.

H&M bruker polyester for å forlenge levetida

Et selskap som ofte blir kritisert for å være nøyaktig det Bringéus kritiserer, er H&M. De er en av verdens største klesforhandlere. I tillegg til hovedmerket, eier selskapet andre klesmerker, som Monki, & Other Stories og COS.

Marcus Hartmann er Head of Sustainability & Public Affairs i H&M. Og i likhet med gründerne i Asket, er han også opptatt av at klærne de selger skal være bærekraftige og vare lenge.

– Vi har også en ambisjon om å kunne tilby et produkt hvor det ikke er noe kompromiss mellom design, en god pris og bærekraftige løsninger, sier han.

  • En mann i dress med briller

    Marcus Hartmann

    Head of Sustainability & Public Affairs

    H&M Nord-Europa

Hartmann sier at det ikke er noen tvil om at klesbransjen har en negativ påvirkning på miljøet. For å bøte på det, vil H&M sørge for at klærne de produserer brukes så lenge som mulig, sier han. Og en av måtene de gjør det på, er å blande syntetiske fibre med naturlige fibre.

I overkant av 20 prosent av materialene H&M bruker, er polyester.

– Hvis du bare bruker ett naturmateriale, kan holdbarheten bli negativt påvirket. Derfor blander vi noen ganger inn syntetiske materialer for å forlenge plaggets levetid, sier Hartmann.

Han sier at målet alltid er at plagget skal leve så lenge som mulig, og kunne selges videre når kunden selv er ferdig med det.

– Jeg tror nok H&M og våre merker er av de største merkene på mange bruktplattformer.

Og når det gjelder pris, er ikke det en indikator på høy eller lav kvalitet, sier Hartmann. Ifølge ham kan et billig plagg hos H&M ha like god kvalitet som et dyrt, og vice versa.

– Pris er ikke faktoren – det er materialvalg, produksjonsprosesser og andre faktorer som spiller inn.

De vanligste skadene

Anna Schytte Sigaard, som forsker på klesavfall fra norske husholdninger, har funnet ut at den vanligste skaden på klær, er nupper.

– Det er en ting som primært skjer fordi man bruker fibre av forskjellig lengde og tykkelse, og vever dem sammen. Så vil den ene dytte den andre ut, forklarer hun.

Dette er veldig vanlig i klær som er blanda av bomull og polyester.

et nærbilde av en genser med nupper og en nuppefjerner

Nupper er en skade som gjerne oppstår på klær i blandingsmaterialer. Og når du fjerner det sliter du ned stoffet enda mer.

Foto: Colourbox

Og det er ikke det samme som en ullgenser som får nupper eller loer.

Da kan du nesten bare plukke dem av, fordi ullfiberen i seg selv er fluffy. Når du fjerner nupper fra blandingsmaterialer, fjerner du fibre fra klærne, og de vil bli tynnere og tynnere.

Og når skaden først har skjedd, finnes det ingen måte å reversere det på. Derfor ender ofte plagget i søpla. Dermed skiller dette seg fra sømmer som har gått opp eller glidelåser som løsner.

– Bruk forbrukermakten

Polyester, tynnere naturmaterialer og billige løsninger hos klesprodusentene. Det er årsakene til at klærne nå har dårligere kvalitet enn før.

Så hva bør vi gjøre for at garderoben vår blir mer bærekraftig? Her får du noen tips:

Når du allerede eier plagget, er det absolutt best å bruke det. Og å reparere det – når det går an.

En knapp som faller av, kan sys på igjen. En glidelås som setter seg fast, kan byttes ut. Et hull kan lappes. Ganske enkelt.

Men det finnes grenser for hva som kan reddes med nål og tråd når dagens klesstandard er som den er, sier Sigaard:

– Hvis det er stretchen som går ut av et par jeans, kan du ikke reparere det.

en person som holder en blå skjorte

Slike hull som dette kan alltids lappes. Men det er ikke alle skader på klær som kan repareres.

Foto: Colourbox

Derfor må det stilles krav til at produktene er gode nok til å faktisk repareres, mener hun.

I tillegg minner hun om at du har garanti på klær. Akkurat som du har på TV-en, vaskemaskina og mobilen. For de vanligste typene klær og sko, er garantien to år.

Dersom plagget får skader som ikke er selvforskyldt, har du krav på pengene tilbake eller et nytt plagg.

Det kan være nok at det har fått nupper, blitt overdrevent slitt eller mista passformen.

en person som sitter i et vindu

Det viktigste du kan gjøre er å si ifra når noe ikke er godt nok, sier Anna Schytte Sigaard.

Foto: Jenny Westrum-Rein / NRK

– Det skal ikke være verdt det for produsenter å produsere dårlige klær. Uansett om det er en T-skjorte for 50 kroner eller 500 kroner, har man en rett til at reglene for kleskvalitet blir overholdt, sier Sigaard.

Bortsett fra å velge hvor og hvilke klær vi kjøper, er dette den eneste forbrukermakten vi har, fortsetter hun.

– Vi må si fra når noe ikke er godt nok.

Publisert 14.10.2025, kl. 08.51

Read Entire Article