Klager Klarna inn til Forbrukertilsynet

Å handle på kreditt eller delbetaling kan fort bli dyrt hvis rentene begynner å løpe. Derfor skal alle som tilbyr kreditt eller delbetalingstjenester, vise et priseksempel med renter til kundene.

Det er regulert av finansavtaleloven.

Men Klarna gir ikke prisinformasjon til kundene på sine plakater eller i nettbutikkene som tilbyr deres betalingsløsning, viser undersøkelser Forbrukerrådet har gjort.

– Vi mener at Klarna ikke forholder seg til markedsføringsregelverket for kreditt, sier fagsjef for forbrukerøkonomi Guro Sollien Eriksrud i Forbrukerrådet.

Derfor har Forbrukerrådet klaget Klarna inn til Forbrukertilsynet.

– Men bør ikke folk selv forstå at det blir veldig dyrt hvis de velger delbetaling?

– Det kan du godt si, men vi har et markedsføringslovverk av en grunn. Folk skal få hjelp til å forstå hva som er kostnaden hvis man handler på kreditt, svarer hun.

Hun forteller at Forbrukerrådet har fått flere henvendelser fra folk som ikke har forstått hvor dyrt delbetaling kan bli.

– Vi er redd folk behandler kreditten som sin egen lommebok. Det virker ufarlig når det er kjøp for små summer, men det kan bli veldig mye til sammen. Når rentene begynner å løpe er det mange som får seg en overraskelse over hvor dyrt det kan bli, sier hun.

Klarna: – Følger lover og regler

Forbrukertilsynet bekrefter til NRK at de har mottatt klagen fra Forbrukerrådet, men vil ikke kommentere saken.

– Vi har mottatt tipset om Klarnas praksis fra Forbrukerrådet. Vi kan dessverre ikke kommentere tipset før vi eventuelt har tatt opp sak angående forholdet, skriver kommunikasjonsrådgiver Yngve Bruksås i Forbrukertilsynet.

Kommunikasjonssjef Joel Hedin i Klarna vil ikke stille til intervju om saken, men svarer skriftlig i en e-post:

«Vi har ikke blitt kontaktet av Forbrukerrådet og vet derfor ikke nøyaktig hva saken gjelder. Når det er sagt, følger vi selvfølgelig alle gjeldende lover og regler. Hvis noe må justeres, vil vi selvfølgelig gjøre det raskt. Vi ønsker alltid å kommunisere så tydelig som mulig med kundene våre.»

Kredittavtaler

Det er ikke første gang Klarna havner på Finanstilsynets bord.

I fjor sommer konkluderte tilsynet med at «Kjøp nå, betal senere»-løsninger i praksis er en låneavtale. Altså må Klarna sjekke at kundene tåler å ta opp gjeld, slo tilsynet fast.

Siden har kundene som vil utsette betalingen, gitt Klarna tillatelse til å gjøre en kredittsjekk. Da blir kundene også klar over at de er i ferd med å ta opp gjeld.

Da den endringen om kredittsjekk kom, sluttet Yasmin Bougeren å bruke Klarna.

– Før handlet jeg en del på Klarna, men etter endringen som gjorde at jeg måtte opprette kredittavtale, sluttet jeg. Jeg hadde ikke lyst til å opprette en slik avtale. Det er jo like greit å bare betale med en gang, sier Yasmin Bougeren.

Venninnen nikker enig.

– Jeg velger ikke Klarna med mindre jeg må. Hvis det er et alternativ på Foodora, og jeg får litt avslag i prisen, velger jeg det. Men hvis ikke velger jeg det aldri, sier Saya Gajendran.